– Tida har gått fort. En kan lure på hvor det har blitt av alle disse årene

HEDRET: Grethe Brøtmeth fra Fosser ble den siste som ble tildelt heder i Akershus idrettskrets. Rett før jul fikk hun kretsens hederspris for nesten 50 års engasjement og arbeid for fotballen, både som frivillig og etter hvert ansatt i Akershus fotballkrets. – Dette var stort og rørende, sier hovedpersonen. Foto: Øivind Eriksen

HEDRET: Grethe Brøtmeth fra Fosser ble den siste som ble tildelt heder i Akershus idrettskrets. Rett før jul fikk hun kretsens hederspris for nesten 50 års engasjement og arbeid for fotballen, både som frivillig og etter hvert ansatt i Akershus fotballkrets. – Dette var stort og rørende, sier hovedpersonen. Foto: Øivind Eriksen

Av

I nesten 50 år har Grethe Brøtmeth fra Fosser brent for fotballen. Nylig fikk hun Akershus idrettskrets hederspris for sin innsats.

DEL

Samtidig ble hun den siste som mottok heder av Akershus idrettskrets, som fra årsskifte ble en del av nye Viken.

Idrettsinteressen fikk hun i skoen og det startet med håndball i SHIUL for Grethe som trådte sine barnesko på Dæhlie mellom Moe og Hemnes.

Det skulle imidlertid bli en annen idrett som ble hennes store «greie»; Fotball, og i særdeleshet kvinnefotballen.

Den var i sin spede begynnelse den gang, først på 1970-tallet. Lite ante hun da at det som da var lek moro i Høland IL, skulle ende opp som et levebrød gjennom mer enn to tiår.

Nå har hun satt punktum for både yrkeskarrieren og sitt utrettelige arbeid for fotballen. I alle fall nesten. Hun sitter fortsatt som medlem av klubbutviklingskomitéen i fotballkretsen, og er veileder for lederkurs og kvalitetsklubb.

– Tida har gått fort. En kan lure på hvor det har blitt av alle disse årene, sier Grethe, som har gått gradene i fotballhierarkiet.

Det startet som aktiv spiller i Høland i den uoffisielle Romeriksserien for damer først på 70-tallet. Etter at egne fotballstøvler var plassert i kottet, ble hun etter hvert en meget viktig brikke i utviklingen av kvinnefotballen lokalt.

Var første leder

Da tiden hadde vokst fra Setskog som topplag, ble Grethe en sentral person i stiftelsen av Setskog-Høland fotballklubb, en suksesshistorie som ikke bare inneholdt et cupmesterskap i 1992og to seriesølv, men linjene fra denne klubben kan trekkes helt fram til dagens ubestridte ener i norsk kvinnefotball, LSK.

Da Setskog-Høland ikke hadde muskler til å henge med i toppen lenger og Team Strømmen overtok «boet», ble Grethe den først lederen i denne klubben som igjen er forgjengeren til dagens LSK kvinner.

Etter en rad av tillitsverv, både i egen klubb, krets og forbund, ble hun i 1995 ansatt i Norges fotballforbund med ansvar for spilleroverganger. To år senere ble det jobbskifte til Akershus fotballkrets der mesteparten av tiden ble viet til leder- og klubbutvikling.

– Stiller alltid opp

Rune Sveen, mangeårig leder av Akershus idrettskrets og arbeidskollega på Idrettens hus på Strømmen, Runar Sveen, beskrev Grethe slik under tildelingen av hedersprisen:

«Med sitt smittende humør, og som gjerne har en spøk eller god kommentar på lur, stiller hun alltid opp der det er behov. Som menneske beskrives hun best som et typisk ja-menneske som alltid er tilgjengelig for klubb, krets, venner og familie».

Selv om Grethes ansvarsområde som ansatt i fotballkretsen har vært bredt, så er det likevel en ting som har stått hennes glødende fotballhjerte aller nærmest i alle år: Kvinnefotballen og utviklingen av den.

– Det har vært en lang og krevende vei å gå for å bli akseptert. Det gjenstår stadig en del før kvinne- og herrefotballen får like vilkår men det tas steg for steg i riktig retning.

– Hva har vært og er den største utfordringen?

– Det har vært å få skikkelig aksept for kvinnefotballen. Slik var det også i min egen klubb da vi startet opp der på 70-tallet. Det var en krevende oppgave. Vi oppdaget raskt at vi hadde beveget oss inn i området til en konservativ mannsbastion og at dette ikke var like populært, og fortsatt henger nok dessverre en del av dette stadig igjen, spesielt på grasrotnivå.

En annen ting Grethe Brøtmeth synes er galt, er den direkte sammenligning prestasjonsmessig mellom kvinner og herrer som det ofte gjøres innenfor den mannlige delen av fotballfamilien.

– Det blir fullstendig feil. Det er en rekke forutsetninger som gjør at dette ikke er relevant. Vi opplever heller ikke at kvinnelige og mannlige utøvere vurderes opp mot hverandre i andre idretter slik som fotballen på herresiden gjerne gjør.

– Hva betyr en slik pris for deg?

– Veldig mye. Det var rett og slett rørende å få den. At jeg har fått mye respons og gratulasjoner fra alle hold i ettertid er også rørende. Jeg tar den som en annerkjennelse for det jeg har gjort for fotballen gjennom nesten 50 år, både som frivillig og etter hvert som ansatt.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken