Her blir flest tatt av fotoboks

Av

I fjor betalte norske bilister nær 200 millioner kroner i fotoboksbøter. Kameraet i Rælingstunnelen i Lillestrøm fanger opp flest.

DEL

Både målt i antall anmeldelser, forenklede forelegg og kontroller var det fotoboksen i Rælingstunnelen mot Lillestrøm på riksvei 159 som i 2018 tok flest aggressive trafikanter. Denne fotoboksen sanket inn hele 11,6 millioner kroner i fjor.

På andre- og tredjeplass følger fotoboksen på E18 ved Svartskog mot Oslo og boksen på riksvei 4 ved Åneby i Nittedal. Disse sto for henholdsvis 7,5 millioner og 6,5 millioner kroner.

– Det viser at dette er strekninger med mye trafikk der trafikantene holder høy fart. Det er bare de som kjører for fort, som blir registrert, sier Vivi-Ann Haukås, som leder Utrykningspolitiets senter for automatisk trafikkontroll (ATK), til NTB.

På fjerde- og femteplass kommer en fotoboks i sørgående retning i Fløyfjelltunnelen på E39 i Hordaland og en fotoboks på riksvei 3 ved Øksna i Hedmark. Etter å ha blitt tatt i disse fotoboksene, betalte norske råkjørere rundt 4 millioner kroner per fotoboks i bøter.

Totalt er det 448 fotobokser i Norge, ifølge Statens Vegvesens vegkart.

Virker ofte ikke

De siste fem årene har hele 930 millioner kjøretøy passert landets fotobokser. I fjor mistet 737 personer lappen etter å ha blitt tatt i fotoboks.

Mange fotobokser er imidlertid ute av drift i lange perioder. Blant de 25 fotoboksene der flest bilister ble tatt i 2018, strekker driftstiden seg fra rundt 7.500 til under 1.000 timer.

– På generelt grunnlag vil det være noe vedlikehold av fotobokser. Men det kan også være bevisst at fotobokser flere steder ikke er i bruk, sier Haukås.

– Hva er bakgrunnen for at de ikke er i bruk?

– Det vil jeg ikke si noe om, sier hun.

Mange henleggelser

Det ble innbetalt over 196 millioner kroner i bøter fra fotobokser i 2018, noe som er en nedgang fra 246 millioner i 2017.

Statens vegvesen oppgir at de i 2018 knipset 143.700 bilder av sjåfører som holdt for høy fart. Tall fra politiet viser at 64.000 av sakene endte med henleggelse i fjor. Haukås forklarer at det er flere årsaker til henleggelsene.

– En årsak kan være utrykningskjøretøy som blir registrert i en fotoboks, men senere etterkontrollert og henlagt som lovlig eller ikke straffbart forhold. Det kan også skyldes at kriteriene for å bøtelegge ikke er til stede, for eksempel på grunn av teknisk feil ved måling eller at vi ikke klarer å identifisere føreren. Henleggelser kan også i marginale tilfeller skyldes utenlandske kjøretøy, sier hun.

Satt opp på ulykkesstrekninger

Statens vegvesen har ansvaret for fotoboksene. Bildene som blir tatt når en fører kjører for fort, blir oversendt politiet, som har ansvaret for straffeforfølgning.

– Fotoboksene er bare satt opp på de strekningene der det har vært alvorlige ulykker og høy fart. Intensjonen er å senke farten og redusere antall skadde og drepte i trafikken, sier Haukås.

Hun fastslår at når farten blir redusert, blir antall trafikkulykker redusert, og skadenivået på eventuelle ulykker blir også redusert.

Seniorrådgiver Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk beskriver fotobokser som et veldig effektivt tiltak for trafikksikkerheten.

– Det har vist en reduksjon i trafikkulykker på nærmere femti prosent, og det er enkelt og rimelig, sier han.

Fakta om fotoboksene som fersker flest

Artikkeltags