At EU vil innføre forbud mot salg av gummigranulat til kunstgressbaner vil ramme breddefotballen kraftig. Verre er det at forbudet er fattet på sviktende grunnlag. Det finnes i dag ingen brukbare erstatninger til gummigranulat. Det er 15 år siden «forskere» ved NTNU og SINTEF-miljøet i Trondheim kastet seg på oppgaven å finne alternative løsninger til gummigranulat, men foreløpig uten resultat.

De har vært flinkere til å skrive søknader om forskningsmidler enn å frambringe resultater

De alternativene som har blitt lansert har vært kork og kvernet olivenstein. Når det gjelder kork, er det to problemer. Korken løses opp og kunstgressbanen blir ubrukbar. Dessuten, og det styrker ikke dette alternativet at om det hadde vært brukbart, at de norske kunstgressbanene alene ville lagt beslag på hele Europas korkproduksjon, og hva ville prisen på denne korken blitt?

Det er ikke for ingenting at verdens vinprodusenter, selv om de ikke ønsker det, nå går over til skrukorker enn de gamle korkene. Det produseres ikke nok kork i verden. Da er det sløsing med forskningsmidler, når en liten analyse av råstoffmarkedet for kork raskt ville fortalt om situasjonen.

Stimulert tid som lå mellom 100 og 150 år

Det neste foreslåtte alternativet er kvernede olivensteiner. Også de går i oppløsning og gjør banen farlige å spille på. Det foregår visstnok et forsøk med bruk av bjørkeflis i Vestfold, som virker lovende etter 18 måneders drift. Hvordan ser råtnende bjørk ut etter 5 år?

Grunnen til disse mislykkede forsøkene er at de alternativer som er bragt fram er biologisk materiale som er nedbrytbart, i motsetning til gummigranulat som er syntetisk, og som nedbrytes veldig sakte. I min yrkesaktive tid som daglig leder i Norsk Dekkretur for 25 år siden, hvor nedbrytingstiden for gummi var et interessant tema, var vi med på et prosjekt i Canada, for å undersøke dette. Materialet var grovkvernede dekk, samme råstoff som man kverner ned videre for å få fram gummigranulatstørrelse. Man simulerte nedbrytingstiden gjennom forskjellige kjemiske påvirkninger. Man stoppet prosjektet, da det etter simulert tid som lå mellom 100 og 150 år, ikke hadde startet nedbrytning.

Årsaken er ganske enkel at ved produksjon av dekk blir gummien vulkanisert under høye temperaturer og hindrer nedbrytning, samtidig som også farlige stoffer som PAH-oljer, ftalater og andre kjemiske forbindelser blir bundet i gummien, og ufarliggjort for mennesker og dyr.

Granulat på avveie – Miljømyndighetenes skyld

Årsaken til forbudsforslaget mot salg av gummigranulat er granulat på avveie. Da vi for 20 år siden startet med å bruke gummigranulat i kunstgressbaner stilte vi oss i dekkbransjen til rådighet for daværende Statens Forurensningstilsyn (SFT) for å bidra til utarbeidelse av en forskrift for å hindre spredning av granulatet. Vi fikk ingen respons. Derimot var det en rekke klubber med kunstgressbane som på eget initiativ iverksatte tiltak mot spredning.

Fotballforbundet var også med, gjennom prosjektet «På banen». Hadde SFT, eller det som nå heter Miljødirektoratet reagert det gangen, kunne forskriften vært satt i virksomhet for lenge siden, og mengden granulat på avveie hadde vært minimalt. De fleste klubber med egne kunstgressbaner har nå gjort sin hjemmelekse og bidratt til sterkt redusert svinn av granulat. Mer forstemmende er det vi ser ved besøk på kommunalt eide og drevne baner. Det er nesten et paradoks at det er myndighetenes sendrektighet som er skyld i at EU er blitt presset til å iverksette et salgsforbud på gummigranulat, og med en frist på åtte år til å framskaffe alternative løsninger.

Mitt tips er at EU om åtte år ber om forlengelse av forbudstiden med nye åtte år, hvis de ikke har skjønt at vedtaket om forbud er fattet på sviktende grunnlag etter påtrykk fra fanatiske naturvernorganisasjoner eller partier. Gummigranulat på avveie er i ferd med å bli redusert til et akseptabelt minimum, hvis alle gjør jobben sin i henhold til forskriften.

Da er det et paradoks at de fanatiske kreftene ikke er klar over at bilparken gjennom dekkslitasje årlig legger igjen rundt regnet 6.000 tonn gummistøv eller mikroplast langs norske veier. I dette bildet utgjør gummigranulat på norske kunstgressbaner bare en bitteliten brøkdel. Snakk om å skyte mygg med kanoner!!

Spillerkritikken av banestandarden i Norge ganske absurd

Det har framkommet kritikk fra spillere om ubrukbare kunstgressbaner med gummigranulat. Problemet ligger i at de internasjonale fotballorganisasjonene (FIFA og UEFA), støttet av nasjonale forbund, av inntektsbaserte grunner, vil at fotball skal bli en helårssport, også her oppe i vinterlandet Norge.

Dette er utopi, og derfor er spillerkritikken av banestandarden i Norge ganske absurd. Derfor vil kritikken i tillegg til salgsforbudet mot gummigranulat bare skade fotballsporten, både i topp og bredde – ved siden av ubrukbare baner.