25. mai var Oddrun Hellebakken, opprinnelig fra Aurskog, men bosatt i Blaker, sammen med tre venninner på Rammstein-konsert i Horsens Fængsel i Danmark.

Men det var langt fra konserten som bragte de største minnene denne kvelden. En mannlig publikummer, som sto bak Hellebakken under konserten, har svidd seg fast i tankene til 37-åringen. På Facebook har hun nå lagt ut et innlegg, der hun etterlyser mannen:

«Du, mannen med rød T-skjorte, Armani-jeans, briller og skjegg, nesten ved første rad på Rammstein-konsert i Horsens fængsel i Danmark. Jeg var en av de tre norske jentene som sto foran deg. Du satt på bakken med tre kamerater.

Jeg hadde egentlig veldig lyst til å ta mer kontakt med deg under konserten. Jeg fikk aldri spurt om navnet ditt, men synes du hadde et flott smil, og det var veldig hyggelig å treffes.

Hvis noen av dere som var på konserten i Horsens og vet hvem han er: Jeg hadde på meg blå kjole og sort hettejakke og hadde flettet hår.

Håper dere som leser dette kan dele det rundt med deres venner og bekjente. Jeg har gjerne lyst å treffe ham igjen», lyder innlegget.

Innlegget er i skrivende stund delt 167 ganger.

– Det var mange blikk og smil. Også klarte jeg aldri glemme han. Jeg hadde egentlig tenkt å gi ham telefonnummeret mitt på konserten, men så feiga jeg ut, sier Hellebakken til Indre Akershus Blad.

– Angret samme kveld

– Når begynte du å angre på at du ikke ga ham nummeret ditt?

– Allerede samme kvelden. Jeg har flere ganger tenkt «F… at jeg ikke bare gjorde det». På vei hjem til Norge lagde jeg innlegget. Jeg måtte gripe muligheten, så får vi se om det skjer noe.

Innlegget har allerede nådd Danmark, og Hellebakken har vært i kontakt med lokalavisen i Horsens. Foreløpig har dette ikke gitt resultater.

– Jeg håper fortsatt. Jeg har funnet et bilde av ham fra konserten, men det var dessverre veldig dårlig.

– Hva gjør at du ikke klarer å glemme ham?

– Blikkontakten. Det startet egentlig før konserten. Han og kameratene satt på bakken bak oss. Han vek aldri blikket mitt, og smilte hver gang. Det var jeg som slapp blikket hver gang, forteller hun.

– Og møtes dere igjen, er det skjebnen som har spilt på lag?

– Kanskje. Det vil i så fall vise at det muligens er en mening med ting.

– Det kan jo hende han har sett etterlysningen, men ikke er interessert i kontakt. Samtidig er det noe med at blikk mange ganger sier mer enn alt annet. Venninna mi har allerede sagt hu skal betale billetten til Danmark hvis han tar kontakt. Jeg må bare vente og håpe…