I en forskningsrapport utarbeidet av Sveriges landbruksuniversitet (SLU) i 2020, konkluderte klovviltforsker Fredrik Widemo ved SLU at elgens reproduksjon var gått ned med 20–25 prosent på 20 år, samtidig som kalvevektene har sunket.

Varme og tørre somre påvirker. Da må elgen bruke energi for å regulere kroppstemperaturen. Så snart det er varmere enn 15 grader sommerstid må elgen søke skygge dagtid, noe som begrenser muligheten til å søke etter føde. Samtidig har fôret dårligere næringsinnhold under tørre og varme somre, heter det blant annet i rapporten. Den påpeker også synkende vekt på kalver. Etter den ekstremt tørre og varme 2018-sommeren ble det registrert en betydelig nedgang i kalvenes vekt, ifølge rapporten.

Mer stresset

Sekretær i Aurskog-Høland elgforvaltningsråd, Sten Ivar Tønsberg, bekrefter at det også i Aurskog-Høland er registrert en jevn nedgang i kalvevekten.

I løpet av de siste 10–15 årene er det snakk om en gjennomsnittlig vektreduksjon på om lag ti kilo pr. kalv. Antall observerte kuer med kalv er fortsatt lavt i Aurskog-Høland, ifølge elgforvaltningsrådets statusrapport for årets jakt pr. 1. november.

Det positive er at andel kuer med tvillingkalver ser ut til å være svakt stigende.

En annen ting som er registrert, både i Aurskog-Høland og andre steder i østlandsområdet, er at elgen virker mer stresset enn tidligere.

– Ulven kan være en årsak der denne har tilhold, men et naturlig spørsmål er hvorvidt klimaendringene og/eller endrede beiteforhold også kan bidra ytterligere til denne tilstanden, sier Tønsberg.

Stabil bestand

Det som er mer håndfast, er at utbyttet av årets elgjakt i Aurskog-Høland er omtrent identisk med fjorårets pr. 1. november. Da var det felt 162 dyr, mot 164 foregående år.

Avskytningen ligger omtrent der den skal være. Foreløpig litt lavt på kalv og litt høyt på småokse, oppsummerer Tønsberg.

Fra statusrapporten fremgår det videre:

  • Kjønnsfordelingen viser en fortsatt sterk oksestamme.
  • Avskytingen holder seg på et lavt nivå historisk sett, men er i tråd med tildelte kvoter og de føringer som er skissert i bestandsplanen.
  • Bestandsestimatet viser en stabil elgstamme for kommunen samlet. Meldinger fra lagene indikerer imidlertid en ujevn fordeling av elgstammen, der noen raskt har skutt tildelt kvote og har sett svært mye elg, mens andre har store problemer med å finne riktig dyr.
  • Statusrapporten er også klar på at ulven påvirker elgstammen, og at det gjøres ulveobservasjoner over hele kommunen.

– Det skal bli interessant å se hvor mange revirer som i dag frekventere Aurskog-Høland. Det får vi først svar på når det blir sporsnø, sier Tønsberg.

Han er også spent på hva som vil skje med Mangenreviret som rovviltnemndene i region 4 og 5 går inn for å ta ut i neste års lisensjakt.

– Det er en forutsetning om at det genetisk viktige Settenreviret blir radiomerket før eventuell lisensjakt. For at det skal skje, må det først komme snø. Det spørs bare om den kommer tidsnok til å få på plass en slik merking før lisensjakten starter 1. januar, sier Sten Ivar Tønsberg.

Konstant ulvetrykk

Også på Rømskog registreres det en ujevn fordeling av elgbestanden.

– Spesielt i de nordre delene er det lite elg, forteller Jørn Olaf Tørnby.

Han er ikke direkte overrasket.

– I disse områdene, som også grenser mot Sverige, har vi ulv hele tiden og det gjøres jevnlige observasjoner, forteller Tørnby.

-Hva tenker du om framtidas elgjakt på Rømskog?

– Slik det ser ut i dag, må den gå på sparebluss dessverre, men vi får håpe at den i alle fall kan fortsette på et slikt nivå. Elgjakta har tross alt vært en bygdekultur her inne gjennom flere generasjoner. Det ville være synd om den skulle forsvinne helt.