Kommunen advarer mot viltpåkjørsler

BJØRKELANGEN: Denne høsten har det vært veldig mange viltpåkjørsler. Stian Sandbekkbråten, fagansvarlig for skogbruk i Aurskog-Høland kommune, ber folk være ekstra på vakt når de er ute og kjører.

DEL


Hvert år blir flere tusen hjortedyr blir skadet eller drept på norske veier. Påkjørslene fører til store samfunnsøkonomiske kostnader på grunn av skade på materiell og personer, og store lidelser for dyrene. Antall viltpåkjørsler har økt de siste årene.

Ring 02800

Dersom du kjører på vilt, er det klare regler for hva du skal gjøre. Alle plikter å hjelpe et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst. Viltpåkjørsler skal varsles til politiet på telefonnummer 02800. Politiet kontakter de kommunale ettersøksmannskapene. Det er dem som skal undersøke om viltet er skadet eller ta seg av dødt vilt. Man kan eventuelt ringe direkte til ettersøksmannskap som bor i nærheten. Ikke forsøk å spore opp viltet selv, mye tråkk vil bare vanskeliggjøre arbeidet til ettersøksmannskap og sporhund.

– Merk plassen nøye

– Ved en viltpåkjørsel er det viktig å huske på å merke ulykkesplassen nøye. Et klart merke settes ved siden av veien for å markere hvilken retning dyret forsvant i. Kontakt politi eller kommunale ettersøksmannskaper før du forlater ulykkesplassen. Det er mye enklere å forklare hvor du er, hvordan det ser ut på stedet og hvor dyret forsvant når du er på ulykkesplassen, sier Sandbekkbråten.

Dette bør du være oppmerksom på:

  • Følg med på skiltingen. Fareskilt betyr dyretråkk, der er det høy sannsynlighet for at dyr kan komme. Få med deg hvor lang strekning faren gjelder.
  • Hjortevilt holder ofte sammen i flokker. Ser du et rådyr, kommer det ofte flere.
  • Når det er snø, trekker dyr dit snødybden er lav og der det er lettere å ta seg frem.
  • De fleste ulykkene skjer to-tre timer før solnedgang og to-tre timer etter soloppgang.
  • Statistikken viser at det er flere påkjørsler når det er kaldt. Man antar at det kommer av at dyrene beveger seg mer når det er kaldt.
  • Høye brøytekanter kan føre til uventet oppførsel fra dyr. De kan hoppe over brøytekanter og ut i veien, løpe bortetter veien og gjøre raske retningsendringer. Brems ned og la dyret komme seg ut av veibanen.


Lov om dyrevelferd:

§ 4. Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.

Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.

Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.

Artikkeltags