«Skal vi da skyte ut all elg? Nei, selvfølgelig skal vi ikke det!»

Øyvind Solum i Miljøpartiet de Grønne.

Øyvind Solum i Miljøpartiet de Grønne.

Av

ROVDYRDEBATTEN: Miljøpartiet de Grønne står opp for ulven.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

LeserbrevRovviltnemdene for ulvesonen vedtok i høst å skyte flere ulvefamilier, og samlet sett drepe antakelig over halvparten av den norske ulvebestanden. Jeg er selv medlem av rovviltnemda for Oslo, Akershus og Østfold som forvalter ulvesonen sammen med rovviltnemda for Hedmark. I nemdsmøtene med de omstridte fellingsvedtakene gikk jeg i mot disse, siden jeg mente at vedtakene ikke var tilstrekkelig underbygd, ikke tok høyde for andre lover og retningslinjer som Stortinget hadde vedtak, og at vedtakene dermed var ulovlige. Nemdas flertall var ikke enig med meg, og la overveiende vekt på bestandsmålet som Stortinget har satt.

Dette var ikke uforståelig eller uventet, for vedtaket var i tråd med innstillingen fra fylkesmannen. Dermed måtte naturligvis saken gå til departementet for endelig vurdering av hvordan Stortingets mål måtte avveies mot de andre lovene som Stortinget også har vedtatt.
Etter at Vidar Helgesen og departementet har erklært vedtaket ugyldig har det blitt et rabalder uten sidestykke. Dette selv om de også hadde rådført seg med det som antakelig er blant landets beste jurister i Justisdepartementet, i tillegg til ekspertisen i eget departement.

Stortinget vedtar riktignok nasjonal politikk og har også myndighet til å lage nye lover. Stortingets ulveforlik var likevel ingen ny lov, men et politisk mål. Så lenge de politiske målene er i tråd med Norges lover så er dette greit, men det fritar naturligvis ikke regjering og forvaltning fra å følge felleskapets vedtatte lover og regler. Vedtaket slik det sto innebar etter alt å dømme brudd blant annet på Naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen. Bern-konvensjonen er en del av et internasjonalt regelverk vi er tilsluttet. Som lite land bør vi være forsiktige med å ta lett på internasjonale konvensjoner.

I avisen her ble også Nina Elisabeth Løkås, kommunestyrerepresentant for MDG i Aurskog-Høland, sterkt kritisert etter at hun gikk ut med støtte til Helgensens mer restriktive vedtak angående jakt på ulv.

Det ble blant annet sagt det er hun og MDG som står for ”egendefinert demokrati” i denne saken og at hun neppe kunne ha satt seg inn i saken og behandlingsprosessene når hun etterlyste mer demokrati i saken. Mon det. Man kan godt ønske seg mindre ulv, men denne vinklingen er urimelig.

At en del interessegrupper ser ut til å mene at Helgesen burde ha satt loven til side for å oppnå politiske mål er i seg selv selsomt. At vanlige folk som ikke kjenner dette så godt, men som har et sterkt engasjement i saken kan mene dette, eller oppfatte det annerledes, er i og for seg forståelig.

Men at også fremtredende medlemmer både av politiske partier, mener at regjeringen og norsk forvaltning skal se bort fra norsk lov når det passer med ens politiske standpunkter er ikke bare selsomt men grenser til det skremmende.

Om departementet skulle fulgt en del av argumentasjonen til ulvelobbyen så ville vi ikke bare truet Norge som rettstat, med rimelig maktfordeling og rettsikkerhet selv om politiske flertall skifter, men vi kunne svekke arbeidet for et sivilisert verdenssamfunn. Hvis vi skalter og valter med egne lover og med internasjonale avtaler som det passer oss, får vi en vanskeligere jobb med å fremstå troverdige overfor stater med brudd som mange i Norge anser som svært alvorlige.

At fremstående stortingspolitikere ikke ser dette er oppsiktsvekkende. Man må gjerne diskutere mulige lovendringer, lovanvendelsen eller hva som er rimelige tolkninger, men om man krever at man bare skal se bort fra vedtatte lover for å oppnå det en ønsker seg, kan vi nærme oss stater vi helst ikke liker å bli sammenlignet med.

At en del kan være redd for ulv er helt forståelig. De siste ukene har det likevel vært flere ungdommer som har blitt angrepet av elg, og ikke ulv. Skal vi da skyte ut all elg? Nei, selvfølgelig skal vi ikke det.

Saken skaper også andre refleksjoner. Ønsker vi en verden hvor stadig mer vill natur forsvinner, slik at alt som gjenstår er parker, granplantasjer, beitefarmer og andre typer ”sivilisasjon” og næringsarealer? Allerede nå har mennesker og vår ”kjøttproduksjon” fortrengt mye natur. Fortsatt ønsker vi at det skal finnes ville dyr på andre kontinenter, inkludert dyr som faktisk tar mennesker. Vi innser at regnskog og naturmangfold er noe av det som skaper en jord som det er verdt å overta for våre etterkommere, og som har en verdi utover det vi selv til enhver tid trenger ellers skjønner.

 Men skjønner vi ikke da at om vi ikke klarer å ta vare på noen titalls dyr her, så mister vi troverdighet i forsvaret av naturmangfold også internasjonalt? Skjønner vi ikke at om vi bryter internasjonale konvensjoner for å skyte noen håndfuller rovdyr, så gjør vi også verden mer lovløs?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags