Trosfrihet, sokneprester og takhøyde

Sier nei: Den nye sognepresten sier nei til å vie homofile i Aurskog kirke.

Sier nei: Den nye sognepresten sier nei til å vie homofile i Aurskog kirke.

Av

Journalist Bjørn Ivar Bergerud tar i Indre Akershus Blad fredag 6. april til orde for at sokneprest Unni Sveistrup ikke burde vært ansatt som sokneprest i Aurskog ettersom hun har et «homosyn fra steinalderen».

DEL

Sveistrup mener at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne og vil følgelig ikke vie likekjønnede par.

Det er ingen nyhet at den norske kirke har rom for medlemmer og prester som er for ekteskap mellom likekjønnede og for medlemmer og prester som deler Sveistrups syn. Er det et problem? I så fall for hvem?

LES BERGERUDS KOMMENTAR HER: Hvorfor ansettes en sokneprest med homosyn fra steinalderen?

Vi hegner om ytringsfrihet, religionsfrihet og trosfrihet i Norge. Innenfor ganske romslige grenser er det tillatt med ytringer som noen kan finne støtende, krenkende eller blasfemiske. Vi hadde nettopp et eksempel på dette i Bergen, hvor Sylvi Listhaug var malt som en korsfestet martyr. Det er lov med slike ytringer i Norge. Det er tillatt å tilhøre ulike tros- eller livssynssamfunn, politiske partier og fagorganisasjoner, eller å stå utenfor slike.

Men skal et syn basert på tro eller overbevisning få konsekvenser for den troende/overbeviste? Det er allment akseptert at man bør leve som man preker/tror. Skal en pasifist tvinges til å avtjene militær verneplikt?

I Norge er det akseptert at det finnes legale grunner for å nekte militærtjeneste. Når det gjelder Sveistrup, blir det logisk og konsekvent at hun reserverer seg mot å vie likekjønnede par. Jeg antar at hennes syn var kjent før hun ble ansatt. Skal prester som har Sveistrups oppfatning nektes ansettelse i den norske kirke?

Hvis vi mener noe med ytrings-, religions- og trosfrihet, må vi ha takhøyde nok til å tåle at andre har et annet syn enn hva en selv har. Jeg syns Bergerud går langt utenfor rimelighetens grenser når han mener at Sveistrup ikke bør være prest i den norske kirke.

Når Sveistrup har kommet fram til et standpunkt om at ekteskapet bør være forbeholdt mann og kvinne, så bør hennes syn møtes med respekt. Man trenger ikke være enig, men hun er i sin fulle rett til å ha sitt syn og til å ta konsekvensen av det. Vanskeligere bør det ikke være.

I den til tider opphetede debatten om likekjønnet ekteskap, har jeg savnet en diskusjon om ikke all ekteskapsinngåelse, også mellom kvinne og mann, burde være borgerlig, slik det er i mange andre land, som for eksempel Tyskland, Belgia, Nederland og Frankrike. Så kan det enkelte tros-/livssynssamfunn velsigne et samliv etter at ekteskapet er inngått, dersom det skulle være aktuelt og ønskelig. Det som er viktig for likekjønnede og ulikekjønnede par, er muligheten for å ha ordnede rammer rundt sitt samliv – nedfelt i lov.

Få nyhetene rett på din mobil!

Last ned appen indre.no, og få varsel på mobilen om de viktigste hendelsene og nyhetene.

For iPhone

For Android

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags