Prøv å ta vare på de siste restene av Sørumsands identitet

Deler tanker: Åsmund Huser.

Deler tanker: Åsmund Huser.

Av
DEL

Meninger 

Hvordan skal vi komme videre hvis vi ikke tør tenke stort og fort?

Det er mange som sier at vi ikke kan stoppe utviklinga. Men det kan vi jo. Og noen ganger bør vi det også. Hvis vi på forhånd ser at det bærer galt av sted.

Når utvikling blir «innvikling».

Jeg skjønner jo at de som lever av, og har som lidenskap å bygge store hus, liker å gjøre det.

Litt frimodig er du vel når du planlegger å bygge på annen manns grunn, eller på det som hører fellesskapet til.

La nå Limvika (tatera lagde soplimer der), eller Fyensand, få være i fred. Det er jo sånn som den er nå at den er verdifull for allmennheten. Når den er nedbygd er den borte. Nå er den av verdi for alle.

Nå har folk som bor på Sørumsand glede av den. (Og alle fjærballer som koser seg i busk og kratt fra våren og utover.) Nå er det mulig å ta kanoen og padle ut i strykene i fossen.

Og noen finner glede i å fiske. Skal det legges til rette for småbåthavn der, tror jeg det må sprenges og endres på elvebunnen.

Det er sikkert mulig, men om det er lurt er en annen sak.

Ved flere anledninger er det sagt at det bør åpnes opp for elva på Sørumsand.

Hittil er den blitt mer og mer skjult, og ideen om å legge boligblokker på Fyensand gjør det ikke mer åpent.

Nei, prøv å ta vare på de siste restene av Sørumsands identitet. (Det er visst også en hjertesak.)

LA LIMVIKA LEVE!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags