«Ulvefrykten skyldes usikkerhet»

Gir svar på tiltale: Geir Aasen fra Aurskog svarer på kritikk.

Gir svar på tiltale: Geir Aasen fra Aurskog svarer på kritikk.

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerTove M. Bolstad svarer meg i Indre 6.3, og likt som andre debattanter er hun med på å bekrefte mine tidligere påstander om at noen lar frykten trumfe den logiske og rasjonelle tankegangen når det kommer til ulvedebatten.

Hun henviser til Ødegaard sitt innlegg om Bernkonvensjonen (som jeg også leste med interesse). Leser man Ødegaards innlegg finner man følgende analyse av Bernkonvensjonen fra Ødegaard: «Med truede og sårbare arter må forstås ifølge Konvensjonen arter som er sterkt redusert og står i fare for å bli utryddet. (...)

Ulven er ingen slik art som trues av utryddelse». Bolstad stemmer i og følger opp med at «vi har viktigere ansvar for andre arter enn ulv» og at «ulv er ikke truet». Jeg er usikker på om Ødegaard og Bolstad bevisst velger å unnlate å vise til kilder for sine påstander eller om de lever i en virkelighet hvor det er akseptabelt å lempe på krav om fakta og redelighet bare fordi diskusjonen handler om ulv.

Fakta er at artsdatabanken definerer ulv som «kritisk truet». Ikke bare i Norge, men også i resten av Skandinavia: Innavl og lav reproduksjon på grunn av jakt og skading før reproduksjonssesongen preger ulvebestandene, og i tillegg trues ulven av ulovlig jakt (Liberg m. fl. 2011) som i henhold til en rapport fra 2013 aksepteres fire ganger så mye i Norge som i Sverige (Gangaas m. fl. 2013). Det på tross av at Sverige har flere rovdyr enn Norge. Og argumentet om at innvandring av ulv vil være nok for å opprettholde bestanden faller også brakk da artsdatabanken igjen kan vise til at innavl i Finland øker fordi bestanden er isolert fra den tilgrensende bestanden i Russland (Wabakken et al. 2007). Følgelig blir det vanskeligere å sikre den norske bestanden, da færre ulv vil vandre over til Norge via Sverige. Dette er fakta om ulvebestanden som Bolstad ikke kan snakke seg vekk fra. Dette er fakta som Bolstad (og eventuelt andre) er nødt til å forholde seg til.

Utover den sedvanlige lemfeldigheten med bevisgrunnlag for sin frykt, atter inspirert av eventyr og folkefortellinger («I min oppvekst hørte vi levende fortellinger om fangst i ulvegraver», «I tradisjon og eventyr var ulv farlig», «Kona og mannen på gården (i Hakkebakkeskogen) og (...) bikkja (...) er de farligste, det synes i hvert fall mitt lille barnebarn.»), velger Bolstad også å sitere en anerkjent ulveforsker. I sin iver på å forsøke å underbygge og «bevise» sin rettmessige frykt begår Bolstad en tabbe ved (bevisst?) å utelate konteksten av sitatet. For lesernes skyld har jeg her inkludert hele sitatet:

Aftenposten spør L. David Mech om «(det er) grunn for mennesker å frykte ulven?» Han svarer da (fullt sitat): «Generelt er det ingen grunn til å frykte ulv, men jeg ville ikke latt et barn være alene i områder hvor det er ulv. Ulv er et stort rovdyr, som bjørn, og som hunder kan den være farlig. Det har vært noen få eksempler på at ulv har tatt barn. Svært få, men likevel nok til at vi må være forsiktig».

Jeg tror ikke at noen kan være uenig i det som Mech sier – både ulver og bjørner er tross alt rovdyr, og det handler om å ha respekt for ville dyr. Noe annet ville være naivt. Å anerkjenne det faktum og å oppføre seg deretter kalles å ta sine forholdsregler, også kalt å inneha sunt bondevett. Ironisk nok. Dette er noe som jeg mener man er nødt til å gjøre når man bor i en ulvesone. At Bolstad derfor forsøker å misbruke dette sitatet for å prøve å rettferdiggjøre sin frykt for ulven og videre argumentere for at ulven må vekk fra norsk fauna er en type tvilsom debatteknikk som hun burde holde seg for god for.

Bolstad forsøker avslutningsvis i sitt usammenhengende innlegg å påstå at det passer dårlig å ha ulv i «lille, smale Norge» av hensyn til «mennesker, kultur, landskap og ulven selv»! Spesielt nevner Bolstad treleddet bendelorm som hun frykter. Det Bolstad så passende unnlater å nevne er at den bendelormen også kan spres gjennom både rev og mårhund – til og med vanlige hunder! Men verken rev, mårhund eller lille søte Tjorven har vel blitt demonisert nok i eventyr og folkefortellinger til at Bolstad frykter for sitt liv, og da blir det sikkert ikke like interessant i dette aspektet. Men det er jo tross alt ulven som er farlig, må vite...

Jeg mener at frykt for ulv skyldes usikkerhet, og ikke en reell fare.

Frykt må behandles med kunnskap, man må lære seg å leve sammen med naturen, ikke i strid med den. Derfor opprettholder jeg min påstand om at Bolstad og andre med irrasjonell frykt bør søke hjelp istedet for våpen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags