«Det første støtet for ei lita grend er når skolen blir lagt ned»

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Tanker og meninger om lokalsamfunnet vårt

DEL

MeningerDet jeg vil snakke om gjelder Momoen. Vi har vært igjennom det de nå strever med i Blaker og Sørum. Det første støtet for ei lita grend er når skolen blir lagt ned. På Momoen har det vært skole siden 1857, og fram til for to år siden. Hofmoen var nok den største skolekretsen i Nordre Høland den gang. Nå er vi inne i ei fin vårtid, og det går mot det store høytidsdagen, 17. mai. Før Hofmoen skole ble nedlagt, var vi på denne dagen opp før hanen gol med flaggheising på skole og forsamlingshus med toner fra egen hornmusikk.

Høydepunktet var å gå i 17. maitog de 5 km (sikkert den lengste strekningen i bygda,) ned til Løken kirke. Etter seremonien på Løken bar det tilbake til Momoen til forsamlingshuset og idrettsplassen der vi fortsatte feiringa. Nå er dette en saga blott. Det ble stille.

Neste steg er at idretts- og ungdomslaget er slått sammen med Høland, både på godt og vondt. Jeg tenker på alle ildsjelene opp igjennom årene som har lagt ned mange dugnadstimer på et flott forsamlingshus, gressmatte, ballbinge og tennisbane, samt ikke å forglemme lysløype og vårt flotte utfartssted, Langfoss. Det neste mange tenker på er jo lokalbutikken på Momoen, hvor lenge får vi beholde den? Jeg oppfordrer alle til å reflektere over dette: Ønsker du nærbutikk i morgen – må du bruke den i dag!

Jeg har bodd på Momoen i snart 60 år. I ei tid var det opptil fire butikker, to skomakere og en smed her. Uttrykket om at tiden går fremover med store fremskritt er jeg ikke enig i. Jeg synes en del utvikling går i negativ retning. Et lite lokalsamfunn trenger arrangementer og ildsjeler for å holde hjulene i gang. Situasjonen her på Momoen er at flere grupper strever. Velet, venneforeningen «Gamleskolens venner» og Betel med misjonsforeningene mister medlemmer. Etter min mening en trist utvikling.

«Momoinger»; gå ikke over bekken etter vann. Vi bor på et fint sted med den fineste naturen på alle kanter. Min mann og jeg har nok besøkt de fleste koller, myrer og skogstjern, og ikke å forglemme alle badeturene vi fortsatt har til Tunsjøen og Damtjern hver sommer.

Til sist vil jeg si til de som ivrer og strever for å holde lokalsamfunnet i gang; Stå på, ikke gi opp, for da er slaget tapt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags