Juridisk tunnelsyn hos ulvemotstandere

Tar til motmæle: Geir Aasen. Foto: Øyvind Henningsen

Tar til motmæle: Geir Aasen. Foto: Øyvind Henningsen Foto:

Av
DEL

LeserbrevI Indre av 8. mai svarer Kåre Holmen på mitt innlegg til Milian Ødegaard om Bernkonvensjonens formål om å beskytte ulven som vi har i Norge. Med det svaret avslører han at han ikke klarer å forstå den juridiske dybden som finnes i Bernkonvensjonen, ei heller klarer å lese det som skrives i disse spalter. Legger vi til hans trang til å føle seg indignert på vegne av Ødegaard, er det en riktig så fornøyelig lesning.

Holmen refererer til diverse rettsinstanser som har avgitt dom i saker som omhandler tolkning av deler av Bernkonvensjonen. Det er interessant at Holmen selv enten ikke har undersøkt og lest (eventuelt unnlater å referere til) hva Bernkonvensjonens stående komité selv sier i en juridisk analyse fra 2005 om akkurat dette punktet. Jeg tillater meg å sitere:

«Hver part har et enkeltstående ansvar for å utvikle og implementere tiltak for nasjonale arter og habitater som parten har akseptert gjennom [Bern]konvensjonen. (...) Dette nasjonale ansvaret (...) kan ikke delegeres selv om en art eller et habitat blomstrer på tvers av nasjonale grenser. (...) For ulver betyr dette at selv om en del av en bestand er trygg og eksisterer på tvers av internasjonale grenser, rettferdiggjør ikke dette unntak [fra konvensjonens beskyttelse] hvis bestanden på nasjonalt territorium ikke er levedyktig eller hvor andre tiltak er mulig. Denne tilnærmingen støttes av alle dokumenter relevant til konvensjonen som refererer til ulver.»

Konklusjon: Norge har en selvstendig forpliktelse, selv om bestanden er delt og bestanden totalt sett er levedyktig. Dette fra kilden selv.

Til Holmens trøst er det kanskje godt å vite at han ikke er alene om dette, da ikke engang våre rettsinstanser kan dette feltet feilfritt. Problemet oppstår jo i det Holmen velger å plukke enkeltsetninger ut av dommer (som ikke engang diskuterer spørsmålet direkte) for å feilaktig understøtte egne meninger, samtidig som han velger å se bort ifra komiteens egne juridiske tolkning og klargjøring. Til og med en «jusstudent» som meg ser at en slik bruk av kilder og metodebruk ikke holder vann.

Så i likhet med Ødegaard viser også Holmen at misforståelsen står i hans egen vei for å forstå jussen.

Men tilbake til Ødegaards påstand som jeg svarte på. Hans påstand var: «Bernkonvensjonen (...) gir ikke noe grunnlag for at Norge skal ha ulv.»

Holmens påstand er at Norge «ikke har noen selvstendig forpliktelse til å ha en egen ulvestamme, men samarbeide med naboland om å ivareta deler av en felles ulvebestand.»

Den ene påstår at Norge ikke skal ha ulv, mens den andre påstår at Norge skal ha ulv men ikke en selvstendig ulvestamme. Ikke bare er begge påstandene beviselig feil, men de samsvarer heller ikke selv om de befinner seg på «samme side» i ulvedebatten.

Diskusjonen kunne blitt klarere hvis ulvemotstanderne ble enige seg imellom på kammerset før de begynner å skrive i lokalavisen. Det ville også hjulpet om de tok et brevkurs i tolkning av juridiske dokumenter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags