Inn i Livet: På tunet og på dagsenteret

Reagerer: Siri Malerbakken skriver om Inn på tunet. Foto: Anne Enger Mjåland

Reagerer: Siri Malerbakken skriver om Inn på tunet. Foto: Anne Enger Mjåland

Av

Trist å forstå at et positivt tilbud som «Inn På Tunet» ikke skal få bestå?

DEL

Leserbrev 

Jeg har flytta fra Aurskog-Høland kommune, men for få år siden bodde jeg på Bjørkelangen og fikk oppleve å være omsorgsperson og datter til en far som ble rammet av demens. En far som hadde masse å gi og som elsket å være ute og å få være sammen med andre mennesker. Heldigvis fikk han delta på dagsenter-aktivitetene, og som pårørende varmet det langt inn i sjela å oppleve hvor stor pris han satte på tilbudet.

Men uka hadde flere dager enn «dagsenter-dagen», og hverdagene setter krav til mennesker som har omsorg for demente; krav om å skape dager med godt og meningsfylt innhold, tross sykdom. Den som har fått en demenssykdom trenger mennesker med forståelse og innsikt omkring seg, og de trenger faste holdepunkter og aktiviteter for å oppleve størst mulig grad av trygghet. Min far og jeg var som nevnt veldig fornøyde med dagsenter-tilbudet, men savnet altså flere tilbud i løpet av uka.

Vi fikk aldri oppleve «Inn På Tunet», men vi opplevde å få besøk hjemme av sykepleier Liv Ragnhild Kongtorp. Liv Ragnhild er et menneske og en fagperson jeg har den største respekt for, og jeg ville ikke ha hatt et snev av tvil om at et tilbud hun hadde jobbet fram ville vært et tilbud jeg hadde gledet meg over og trygt ville latt faren vår delta på.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags