Det frodige fullskjegget er borte.

Det samme er smertene i den ene hoften, men på skytebanen Daniel Sørli bedre enn noen gang.

Etter å ha skutt 350 poeng i seks konkurranser hittil i år, to av dem sist helg, og ha tatt ledelsen i norgescupen har 31-åringen fra Fosser definitivt utkrystallisert seg som en av de største favorittene under årets landsskytterstevne i Bodø kommende uke.

– Om jeg føler presset? Nei, ikke annet en det jeg legger på meg sjøl, svarer skytterkongen fra 2016.

Han har brukte de to konkurransefattige og landsskytterstevnefrie koronaårene til å trene mer enn noensinne.

Jeg mislyktes på Evje i 2019 og bestemte meg der og da for at det skulle revansjeres ved neste korsvei. Det skulle skje gjennom å bli en enda bedre utgave av meg sjøl på skytebanen. At det skulle gå tre år før muligheten kom, hadde jeg ikke regnet med, men nå er vi der, sier en offensiv Daniel. Sørli.

– God nok til å vinne

At han i hele skyttermiljøet omtales som dette landsskytterstevnets store favoritt, tar han med stoisk ro.

Du frykter ikke at den kalasformen du nå fremviser kan bli et press og drawback for deg?

– Jeg ser den. Hva andre forventer av meg kan jeg ikke gjøre noe med. At resultatene mine legger et visst press på meg innser jeg, men de gir også en trygghet i at jeg har nivået inne som er godt nok til å vinne dersom jeg gjør det jeg har jobbet, terpet og trent på i tre år. Det er «bare» opp til hodet mitt å ha det rette fokuset, men jeg vet det er små marginer mellom suksess og fiasko i dette gamet.

– Du har vært gjennom en hofteoperasjon det siste året?

– Ja. En kan vel kalle det en «yrkesskade» (relatert til skytingen, journ.anmrk.) Jeg hadde fått en sprekk i den ene hoftebrusken som måtte repareres. Smertene skaden medførte, var ikke nettopp ideelt når en sto på standplassen, men nå er problemene borte.

Aldri så galt, så det ikke er godt for noe.

Ny støttespiller

Rekreasjonsperioden ga ham en ny støttespiller i jobben med å bli en enda bedre skytter; aurskogingen Bent Ulseth.

– Han ble min fysioterapeut etter operasjonen. Etter hvert begynte vi i fellesskap å titte på den fysiske delen av treningen min. Der kunne Bent komme med mange helt nye innspill for meg. Nå står han for denne delen av treningen, og han har blitt en viktig brikke i satsingen min videre framover.

– Du har bodd på Fosser noen år og har hjemlig arbeid innad i kommunen. Begynner du å føle deg som en aurskog-hølending?

– I høyeste grad. Jeg har funnet meg godt til rette her i bygda, og har en arbeidsplass der jeg får de mulighetene jeg ønsker til å kombinere jobb med skytesatsingen min. For øvrig er jeg født og oppvokst i Eidskog, så Aurskog-Høland var ikke noen fremmed plass for meg da jeg flyttet hit.

– Et av varemerkene dine, det frodige skjegget ditt, har blitt borte?

– Ja, jeg har trimma det litt. Jeg fant ut at jeg ikke kunne gå og se ut som en villmann lenger.

– Blir aldri lei

– Hvor mange timer legger du ned på skytesporten årlig?

– Nå blir det mellom 700 og 800 timer i året. Det er forresten litt mindre enn for noen år siden.

– Blir du aldri lei av å stå der og «banke» og skyte?

– Nei, hvordan i all verden kan en bli lei skyting. Det er jo så moro. Det er noe flere burde forsøke. Alle skytterlagene her i bygda er også velorganiserte og har et topp miljø. Er det noen som klør i avtrekksfingeren etter å prøve, er det bare å ta kontakt. I skytesporten er det plass til alle, uansett alder og nivå, og vi trenger rekruttering, sier Daniel, som for øvrig har byttet klubbfager foran denne sesongen, til Urskog skytterlag.


– Du har en kongepokal hjemme på Fosser. Har du ryddet plass til en ny?

– Det skal nok ordne seg om det blir en realitet, men først skal det skytes.

PS Da Daniel Sørli skjøt sin siste 350-serie under stevnene i Nord Østerdal i helgen, hadde han hele 29 innertiere!