I bestefars fotballspor

Tom Haugen (t.v.)  og Lasse Lund Olsen gliser fornøyd etter hver sin scoring. Foto: Øivind Eriksen

Tom Haugen (t.v.) og Lasse Lund Olsen gliser fornøyd etter hver sin scoring. Foto: Øivind Eriksen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

GAN: Ti minutter før pause sendte Lasse Lund Olsen Dalen opp i 2-0-ledelse mot Flisbyen 3. Der og da koblet hjemmelaget definitivt grepet om kampen og tok sin fjerde strake seier i 8. divisjon.

DEL

– Nå må vi gå for den femte, for med fem strake har sjefen lovet oss en middag, sier Tom Haugen som lobbbet inn 1-0 etter 11 minutter.

Kjent bestefar

Og sjefen sjøl, trener Per Mathisen smilte og bekreftet.

Sånn blir det, hvis Fu/Vo også blir slått.

– Deilig med en ny seier. Når det gjelder scoringen min, hadde jeg litt flaks med skuddet, sier Lasse Lund Olsen, også matchvinner i 3-2 kampen mot Haga i forrige serierunde.

Og med en bestefar som er adskillig mer kjent på fotballhimmelen. Han heter nemlig Tom Lund. Ytterligere presentasjon bør være unødvendig.

Fire års pause fra fotballen

23-åringen kom til Dalen foran denne sesongen, da han gjenopptok fotballen etter fire års opphold.

– Jeg ble vel headhuntet hit, røper han med et bredt glis. Men er klar på at han har ikke angret en time.

– Et kjempefint miljø med supre kamerater og medspillere. Og trener Per Mathisen, som jeg kjenner fra før i LSK, er bare suveren, med DET engasjementet. Og så har vi opplegget rundt laget da. Det er jo nesten «proft». Ta bare hjemmekampene, med musikk, presentasjon av spillerne og speakertjeneste. Her er det moro å være!

At det skulle bli Dalen og 8. divisjon han boltret seg i som seniorspiller, var ikke planene i gutte- og juniordagene.

Drømte om bestefars fotspor

– Drømmen var å gå i bestefars fotspor, røper han åpent og ærlig.

Men det skulle vise seg og ikke bli så enkelt.

– Ambisjoner om toppfotball var der opp til junioralder. Vi hadde da et veldig godt lag som vant serien to ganger på rad. Men etter hvert kom noen skader, samt at andre interesser dukket opp. Etter et år i Flisbyen, ble fotballen lagt bort – inntil i år, sier han smilende.

Om klubbnavn og nivå ikke er som barndomsdrømmen, så er i det minste drakta den samme: Gul og sort.

– God start

– Vi spilte ingen god kamp, men følte vi hadde god kontroll. Flisbyen produserte minimalt. Ja, vi har fått en god start på sesongen, og håper å være med i kamp om en KM-tittel og mulig opprykk. Men det er langt fram, oppsummerer en fornøyd trener, Per Mathisen.

På et hjemmelag, der viljen til å fighte om hver ball og i hver duell, var midtstopper Jonas Amundsen best.

Skjønt, det satt langt inne for han å få spilt denne kampen.

Som brannmann var han oppsatt på vakt denne kvelden.

Varslingsradio på benken

Til slutt løste det seg ved at han fikk lov til å ta med seg en av utrykningsbilene til Dalheim og la innbytterbenken passe på varslingsradioen.

– Det var viktig for oss å ha Jonas med. Han er en sentral spiller i laget. Heldigvis måtte han ikke ut på noen brannslukking, sier Per Mathisen.

Istedet bidro han solid med å slukke Flisbyen 3.

Kampfakta:

8. divisjon.

Dalheim stadion:

Dalen-Flisbyen 3 2-0 (2-0)

1-0 Tom Haugen (11), 2-0 Lasse Lund Olsen (35).

Tilskuere: 40.

Dalens lag: Marcin Matyja, Karl Marius Dolvik, Stian Fruseth, Vegar Berg, Magnus Evensplass, Marius Evensplass, Torkild Kristiansen, Steinar Danielsen, Tom Haugen, Hans Christian Sletner, Lasse Lund Olsen. Innbyttere: Jonas Amundsen, Dagfinn Olsen, Rune Engebretsen.

Artikkeltags