Siden den gang har vegger og tak fått et strøk maling eller to.

Det er lagt ny parkett på gulvet, og ikke minst har Setskog skytterlag fått på plass elektroniske skiver, men mye var også det samme som i 2002.

På standplassen lå unge skyttere med fullt fokus på den lille svarte blinken ti meter unna.

Og sist, men ikke minst, var Thor Grasmo på plass, som han utrettelig har vært for dette høst- og vinterlige skytetilbudet til barn og unge på Setskog siden lenge før Simon startet sin skytekarriere nettopp her.

Så ingen kommende verdensmester

– Jeg kjenner igjen atmosfæren her. Som spenningen blant skytterne på standplassen, boka hvor alle resultater skrives ned hver eneste treningskveld og ikke minst Thors engasjement. Det er nesten som å ta steget 20 år tilbake i tida, sier Simon og skuer ut over salen der skytterkarrieren startet.


Lite ante både Thor Grasmo og de andre som var til stede denne novemberdagen i 2002 at den lille karen med det krusete håret 20 år senere skulle ha etablert seg som en av verdens aller beste skyttere med seks VM-medaljer og 14 EM-medaljer: Ti av dem i gull.

Thor Grasmo er klar på at han ikke så noe kommende stjerne da han fikk Simon «under sine vinger».

– Han pekte seg ette’ ut som no’ stort talent, men je la fort merke te’ at’ gutten var kraftig ivrig. At’n skulle komma him fra Egypten som verdensmester en gong, hadde je ældri trudd, sier Thor Grasmo, nå 77 år gammel mens han titter stolt bort på sin gamle elev fra skytebanen.

Følte inkludering og mestringsfølelse

Det var heller ikke drømmen om å bli verdensmester som bragte Simon til rekruttskytingen på Setskog skole.

Derimot en nabo: Erik Heggedal.

- Jeg hadde lest i Indre at Erik hadde blitt både kretsmester og vunnet Viken II. Det gjorde meg nysgjerrig på å prøve skyting, forteller han.

Som sagt så gjort.

Og han ble raskt fenget.

– Fellesskapet og inkluderingen i skytterlaget, og den mestringsfølelsen jeg etter hvert følte jeg fikk på standplassen var drivkraften i begynnelsen. Etter hvert som poengsummene begynte å komme, vokste interessen gradvis. Resten er historie, sier Simon, titter i ærbødighet bort på sin første trener og læremester og fortsetter: – Det er fantastisk å se hvilken kjærlighet Thor har til skyttersporten. Som 77-åring er han i dag like ivrig og entusiastisk som instruktør som da jeg begynte her. Er det noen som fortjener navnet ildsjel, er det Thor.

Sistnevnte har heller ingen nære planer om å gi seg.

– Je kommer te’ å holde på så lenge helsa høller. Men når’n kommer i ælder’n min og Kåre Johnnys (Ringsby, red.anmrk.), som er med meg (80 år, red.anmrk.), må vi ta et år om gongen.

Ga sin gjeveste gullmedalje til skytterlaget

At det skulle komme til å henge en VM-medalje i skytterhuset til det 143 år gamle skytterlaget, har vært en fjern tanke for både Thor og alle de andre som har tatt sine verv og tak for laget opp gjennom årene.

Nå er det en realitet.

Etter å ha vist frem sine VM-medaljer til de unge skytterne, overrakte Simon den gjeveste av de 20 internasjonale medaljene han har kapret: Sitt første individuelle VM-gull, på 300 meter liggende i Kairo for en måned siden, til Thor Grasmo.

– Denne skal du henge opp på veggen på skytterhuset, som en takk fra meg til laget for det dere har vært for meg, men også som en inspirasjon for nye unge skyttere og et bevis på at om en bare vil nok og trener nok, går det an å bli verdensmester – også om en kommer fra et lite sted som Setskog.

Denne uka er Simon tilbake i Kairo igjen, der de 12 beste skytterne i de respektive øvelsene skal skyte finalen i årets verdenscup.