Gå til sidens hovedinnhold

Bondelagslederen: – Krever inntektsløft i kroner, ikke i prosent

Staten har allerede varslet at årets jordbruksforhandlinger blir tøffe. Lederen i Norges Bondelag sier hans organisasjon vil prioritere bøndenes inntekter.

– Vi forventer at staten tar situasjonen på alvor og kommer med et tilbud som løfter bøndenes inntekter målt i kroner. Vi har sett at vi ikke får den ønskede utviklingen ved å måle inntektsveksten i prosent fra et tall som i utgangspunktet er lite, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til NTB.

Derfor topper inntektsvekst listen over krav som også inkluderer støtte til investeringer i landbruket og sikring av velferdsgoder for bøndene. Kravet ble overlevert fra Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til staten på en pressekonferanse tirsdag formiddag.

I årets lønnsoppgjør maner både regjeringen og næringslivet til moderasjon, med bakgrunn i den vanskelige økonomiske situasjonen som følge av koronakrisen. Bartnes innrømmer at situasjonen i norsk økonomi og næringsliv er svært vanskelig.

– Men vi har en vanskelig og krevende situasjon i jordbruket. Vi får stadig flere og tydeligere beskjeder om at bønder ikke vil anbefale barna sine å gå inn i yrket. Det er et alarmerende signal, sier han.

Dystre spådommer

Bartnes legger til at bøndene har sakket akterut i lønnsutviklingen de siste årene. Inntektsutviklingen i jordbruket var tilnærmet flat i perioden 2015 til 2019, mens det var en betraktelig vekst fra 2019 til 2020. Imidlertid har koronapandemien og tørken i 2018 ført til mer usikre tall enn tidligere.

I en pressemelding før overleveringen av kravet kalte Bartnes situasjonen «en skjebnetid for norske bønder.» Han kommer med dystre spådommer for næringen dersom det blir et moderat oppgjør.

– Det vil i klartekst bety at flere gårdsbruk blir nedlagt, at vi får mindre interesse for rekruttering til næringen, og at norsk matproduksjon blir svekket, sier lederen.

Det er også press mot bondeorganisasjonene nedenfra. Aksjonen #bondeopprør21 har fått over 20.000 underskrifter, skriver Nationen.

– Ikke i utakt

Aksjonen krever blant annet at forhandlingsresultatet blir sendt ut til uravstemning blant medlemmene til de to bondeorganisasjonene, noe organisasjonene selv har avvist, skriver Klassekampen.

– Det er saklig begrunnet i at vi ikke fikk innspill på det i medlemsorganisasjonen i oppkjøring til oppgjøret og ikke fikk behandlet det i representantskapet før påske. Det skjedde for sent til å ta stilling til spørsmålet, sier Bartnes.

Han legger til at hans inntrykk er at medlemsmassen er svært delt i denne diskusjonen.

– Vi er ikke redd for å være i utakt. Vi tar signalene på alvor og har en grundig prosess hvert år, sier Bondelagslederen.

Ulike reaksjoner

Blant de politiske partiene er det ulike reaksjoner på bondeorganisasjonenes krav.

– Jordbruket har levert et krav som passer til den jordbrukspolitikken Stortinget har vedtatt. Det må et skikkelig løft til på inntekten til bonden for at vi fortsatt skal ha matproduksjon i hele landet. Senterpartiet forventer at regjeringen strekker seg langt for å imøtekomme jordbrukets krav denne våren, sier Geir Pollestad (Sp).

Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad minner på sin side om oppfordringen til moderasjon i resten av arbeidslivet.

– Jeg tror nok det oppleves umusikalsk for mange at bøndene krever hele 48.000 kr i inntektsvekst, som er veldig mye mer enn hva lærere, sykepleiere, hjelpepleiere og renholdere kan forvente i år. Det er disse gruppene som har stått fremst i kampen mot pandemien og som fortjener den største veksten, sier han.

(©NTB)

Kommentarer til denne saken