Advokat: – Bompenger kan stride mot grunnloven

BOMPENGER: Det er drøyt et år siden bompengeinnkrevingen på riksveg 4 startet.

BOMPENGER: Det er drøyt et år siden bompengeinnkrevingen på riksveg 4 startet. Foto:

Av

Bruken av bompenger i Norge fortsetter å stige. Nå kaster advokaten Olav Sylte inn en brannfakkel.

DEL

I en kommentar på advokatens nettsider skriver han at bompenger potensielt kan stride mot både menneskerettighetene og grunnloven, skriver Nettavisen.

– Innføring av bompenger er ikke bare politikk. Det handler også om juss. Det viser seg nemlig at en ny bestemmelse i Grunnloven kan sette kjepper i hjulene for norske avgiftskåte myndigheter, skriver Sylte.

Innlegget ble i løpet av kort tid delt mange tusen ganger på sosiale medier.

– Bompenger kan stride mot menneskerettighetene. Nærmere bestemt retten til fri ferdsel. Denne retten ble inntatt i Grunnloven § 106 for 4 år siden. Verken politikere eller jurister har noen gang diskutert om bestemmelsen kan innebære en skranke for vegmyndighetene, påpeker han.

Rent konkret handler det om følgende paragraf:

«Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.»

Bevegelsesfrihet

Advokatens resonnement er at bompenger kan fungere som en form for stengsel, som for enkelte er så dyrt at de ikke har råd til å benytte sin bevegelsesfrihet.

– Det er særlig i distriktene og på steder hvor det ikke er gode kollektive alternativer til bruk av bil, at bestemmelsen kan tenkes å få betydning. På slike steder kan det lett tenkes at det blir uforholdsmessig å innføre omfattende bomavgifter, skriver Sylte.

– Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han.

Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet.

Nylig rettssak om ny grunnlovsbestemmelse

I fjor gjorde nettopp interessegrupper dette på en annen grunnlovsbestemmelse, da miljøorganisasjonene forsøkte å stanse oljeboring i Barentshavet med henvisning til Grunnlovens paragraf 112.

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

I den konkrete saken vant ikke organisasjonene fram i sitt søksmål.

– Det er ingen rettighet å kjøre bil

Advokat Cathrine Hambro i advokatfirmaet Wahl-Larsen var advokaten som tok saken om oljeboring til retten. Hun sier til Nettavisen at hun ikke tror Syltes argument holder.

– En absolutt bevegelsesfrihet finnes ikke, og den begrenses av flere ting, inkludert eiendomsretten. Det er også mange måter å bevege seg på, og det er ingen menneskerett å kjøre bil, sier Hambro.

Hun peker på at det i de fleste bomprosjekter er mulig å kjøre alternative ruter, og at det er mulig å komme seg inn i for eksempel Oslo uten å betale bompenger.

Artikkeltags