I gamle dager kunne man finne én og annen vedmusling på en fuktig trevegg. Nå er denne soppen blitt vanlig, og den kan gjøre stor skade på hus og andre bygninger.
– Vedmusling har alltid vokst på stubber og gamle trær. Men de senere årene har soppen spredt seg og vokser i dag på hus og andre trekonstruksjoner over hele landet, sier Johan Mattsson i rådgivningsfirmaet Mycoteam.
Soppen trives på fuktig tremateriale og kan gjøre stor skade ved at den starter en forråtnelsesprosess.
– Vedmusling bryter ned cellulosen i treet slik at det råtner raskere. I skogen er dette greit, men ikke når den ødelegger hus og andre bygninger, sier Mattsson.
- Les også: Nå krafser det i vegger og på loft
Er skadene store nok, må alt treverket skiftes ut. Spesielt moderne bygninger, med tunge konstruksjoner i massivt tre, er krevende og kostbare å reparere etter en gjennomgående soppskade.
– Mange huseiere er dessverre ikke klar over at skader på bygninger som følge av råte og skadedyr ikke inngår i standardforsikringen. Har man inkludert dette tillegget i forsikringen, dekkes vedmusling på lik linje med andre råtesoppskader, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.
Ifølge Johan Mattsson er det særlig to grunner til at vedmusling har fått en oppblomstring i Norge, og det er byggemåte og klimaendringer.
– Moderne trehus bygges så minimalistisk som mulig, uten beskyttelse i form av takutspring, panel eller impregnering. I tillegg har klimaet blitt mildere og våtere. Resultatet er vått treverk som er rene rugekasser for råtesopp, sier Mattsson.
- Les også: Slik holder du rottene ute
Han mener byggebransjen må ta sin del av skylden for at problemet er blitt så stort.
– Vi har lenge registrert at klimaet har endret seg og blitt mer fuktig. Samtidig velges en byggestil som ikke er forenlig med et norsk klima med store mengder regn og snø, sier han.
Det er også andre årsaker til at nyere hus er mer utsatt for fuktrelaterte skader.
– Klimatiltak som energieffektivisering gjør at varmen i huset ikke slipper ut, og ytterveggene holdes kalde. Da blir det mindre opptørk av veggene enn når varmen siver ut av huset, sier Mattsson.
I tillegg har det kommet strengere regler til bruk av overflatebehandling med giftstoffer. (ANB)