Fullboka

Å lese noe du forstår og samtidig synes er spennende, er livet.
Publisert
DEL
Å lese noe du forstår og samtidig synes er spennende, er livet.

Det første jeg leste var antakelig Donald Duck & Co.

Hver lørdag fikk jeg det utlevert over disk hos Brødrene Borstad.

Selv om det egentlig ikke kom ut før tirsdagen etter.

Vi på Brua har støtt liggi i forkant.

Jeg digga Donald, det var både spennende historier - og morsomme - samtidig.

Jeg forsto hva alt dreide seg om.

Da er mye gjort.

På skolen forsto jeg også det meste - selv matematikken, i hvert fall fram til det dukka opp bokstaver der.

Men det var begrensa hvor spennende det var å lese lærebøker.

Les også: Da rocken kom til Brua

O-fag var litt spennende.

Siden jeg var interessert i gode historier, begynte jeg å interessere meg for historie også, jeg trur i alle fall det er en sammenheng der.

Det første språket jeg ble virkelig glad i, var imidlertid engelsk.

Fotballen var lenge min eneste skikkelige hobby og interesse.

VIS MEG BOKHYLLA DI OG JEG SKAL SI DEG HVEM DU ER: Værsågod!

VIS MEG BOKHYLLA DI OG JEG SKAL SI DEG HVEM DU ER: Værsågod!

På skolen var favorittfaget mitt engelsk - ene og alene på grunn av interessen for engelsk fotball.

Jeg kjøpte, vant og bytta til meg tusenvis av engelske fotballkort.

Jeg slukte all informasjonen som sto bak på fotballkortene, alt fra hvor mange mål spillerne scoret per sesong til fortellinger om når de debuterte og når de fikk sin første landskamp.

Da den første engelsktimen opprant en fin augustdag i 1982, kunne jeg allerede en rekke gloser og uttrykk.

Fotballkortkunnskapen gjorde meg god på skolen - skjønner jeg nå - 35 år etter.

Da vi utover i skoleåret kom til det engelske ordet for skulder, visste jeg svaret.

Fordi fattern fortalte meg at Shoulder betydde skulder på norsk, idet vi så gjennom kortene flere år før - Newcastles spiss i 1979-80 het nemlig Alan Shoulder!

Da vi skulle skrive stil på engelsk og oppgaven var fri, valgte jeg bestandig å referere fra engelske fotballkamper.

Det er ikke sikkert engelsklæreren vår var like glad i engelsk fotball som meg, men jeg fikk bestandig gode skussmål, fordi jeg hadde fotballsjargongen inne.

Jeg var ganske god i norsk på barneskolen, men da vi skulle begynne å skrive stiler og analysere Ibsen og Vesaas på ungdomsskolen, sank nivået mitt, fordi faget ikke interesserte meg.

Med andre ord: Jeg kjeda meg.

Jeg er fryktelig dårlig på å kjede meg.

Les også: Utledd ved Ungdomskildens bredd

Jeg lå stadig på en svak G, noe som tilsvarer en svak treer med dagens system - trur jeg.

At jeg skreiv som ei kråke - noe som ikke har blitt bedre med åra, forsåvidt, hjalp heller ikke, da dette var på den tida alle innleveringer var med håndskrift.

Da videregående kom, var jeg fortsatt temmelig nedpå når det gjaldt norskfaget.

Men, så, midt i andreklasse, skjedde det noe.

Mora til bestekompisen min, Runar, hadde tusenvis av bøker hjemme i hyllene på Haugerudfeltet.

Runar pusha på meg bøker han mente var gode.

Og jeg kasta meg over dem som en sulten ulv.

I løpet av få måneder hadde jeg lest Garps bok av John Ivring, Beatles av Lars Saabye Christensen, Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen og Jernkorset av Jon Michelet. Bøkene var spennende og kule.

I tillegg til å påvirke meg og gi meg et helt annet syn på livet, ga min nye hobby meg en mye bedre norskkarakter.

Alt jeg leste kom ut gjennom  blyanten jeg skreiv stiler med.

I løpet av et halvt skoleår, gikk jeg fra en treer til en femmer i norsk.

Mitt råd til mine - og andre unger kommer her: Les! Men gjør det for moro skyld, les noe du interesserer deg for, sånn at lesingen blir lystbetont: Er du interessert i musikk, les alt du kommer over av musikkbøker, eller musikkblogger, er du interessert i hest, les alt om hest, er du interessert i langrenn, les biografien til Petter Northug eller Bjørn Dæhlie og er du glad i mat, les kokebøker. Det vil du ha igjen for - samtidig som du har det moro når du leser.

Selv om det tok sin tid før jeg fikk bruk for norskkunskapene mine, kom kunnskapen til sin rett etter hvert.

Jeg kunne ikke jobba som journalist, ei heller ha vært med på å gi ut to bøker, uten å være god nok i norsk.

Å rømme inn i ei bok er noe av det fineste jeg veit om.

Denne sommeren pløyer jeg gjennom en bunke gamle Fotballrevyen, fra 1977-78, som jeg kjøpte på nettet.

I SERIEN: Alt var mye bedre før.

I SERIEN: Alt var mye bedre før.

Det er interessant og spennende - synes jeg.

I tillegg leser jeg God Save the Kinks, en biografi om de eksplosive brødrene Davies liv og levnet, pluss Sennepslegionen av Morten Jørgensen.

Bøker om musikk - akkompagnert av sommermusikk på anlegget.

Enten det handler om fantasiverdenen til J.R.R. Tolkien, kriminalromanene til Sjöwall & Wahlöö, oppvekstromanene til Lars Saabye Christensen, arbeiderklasselitteraturen til Roy Jacobsen, Michelets og Solstads VM-bøker, eller Bienes historie, så lar jeg meg sluke.

Det holder meg unna gata - om ikke annet.

Artikkeltags