Skremte «møkka» av gutten i sportsbutikken

Av

Blogger Janne Nordvang har større føtter enn gjennomsnittet av kvinner. På sin egen blogg forteller hun hvordan det gikk da hun forsøkte å kjøpe nye joggesko i den lokale sportsbutikken.

DEL

Store sko-slarkete høne

BloggJeg kan muligens ha skremt møkka av den unge gutten på sportsbutikken i dag. Han var veldig behjelpelig. Kjempetrivelig. Kanskje litt for ungdommelig eplekjekk, men det unnskylder aldeles ikke min oppførsel. Til mitt forsvar må jeg bare si at jeg for andre gang denne uka hadde en dårlig dag.

Uansett, jeg entret sportsbutikken, ganske så sur, men sko skulle jeg ha, uansett om de må stå på hylla noen måneder til. Litt trøsteshopping bruker jo som kjent å gjøre underverker for pottesure kvinnfolk.

Jeg har sett for meg disse joggeskoene lenge. Jeg ønsker meg noen med farger. Skikkelig jentesko, gjerne rosa eller lyseblå, noe som oser av girlpower og treningsvilje. (Ingenting hjelper bedre på dårlig kondisjon og slappe magemuskler enn stilig treningsutstyr!)

Men så har det seg sånn da, at denne dama er «velsignet» med et sett gedigne plattfote pailabber med sko og sokke størrelse 42, og det har vist seg å være en skikkelig forbannelse når man skal ut og handle sko. Så store føtter har jeg at pappa en gang i tiden sa at om beina fortsatte å vokse nå, måtte jeg har minst en ekstra stripe på Adidas skoa! (det er pappa`n sin det ...) Jeg ender som regel opp i herreavdelingen hvor skotøyet ikke bare er særdeles maskulint, men også relativt fargeløst og kjedelig.

Jeg saumfarte hyllene i sportsbutikken på jakt etter et par i spreke farger som kunne gjøre både formen og humøret bedre, da denne kjekke unge mannen med butikklogoen på skjorta kommer bort og tilbyr meg sin ekspertise.

Jeg forteller at jeg ønsker meg et par skikkelig glorete og fargerike jentesko. De trenger ikke være spesielt gode å gå i engang, bare de er skikkelig kule!

-«Jeg skal finne fram noen par du kan prøve! Hvilken størrelse bruker du?»

-«42» svarer jeg.

Han stopper opp og retter blikket mot pailabbene mine.

-«Hæh??? Serr??? Shit, da har du like svære bein som meg da!»

Jeg krymper meg litt mens han nysgjerrig sammenlikner føttene våre, mens han fortsetter.

-«Da tror jeg nesten ikke de skoa passer til deg, dem går bare opp til 41 i damestørrelsene lissom! Men jeg kan se om jeg finner noen herresko med litt fete farger da!??»

Jeg vil ikke ha herresko! Herresko er dølle. Beina mine er dølle. Og jeg er sur! Likevel takker jeg ja til tilbudet, det kan jo hende fyren er flinkere til å finne sko enn han er til å dra på seg buksene sine, og jeg synes han fortjener enn sjanse.

Han kommer tilbake med tre par. Alle svarte, eller grå, med en ørliten stripe av grønt, gult eller oransje. Dødskjedelige! Så langt fra rosa det går an å komme.

Jeg sukker oppgitt og takker for innsatsen, men sier at det ikke akkurat var slike jeg var ute etter.

Litt keitete, og i et forsøk på å være enten trøstende eller morsom sier han:

«Næh, det er nok lettere å finne sko for mannfolk med svære bein, en for kvinnfolk. Høh-høh? høh? Det er lissom fett for mannfolk å ha svære føtter veit du! Du har vel hørt hva dem sier om menn med svære føtter???»

Jeg ser dumt på han! Skuler som en premenstruell tikkende overgangsalder-bombe, mens han fortsetter eplekjekt:

-«Jah, du veit? høh-høh? svære bein, stor......?.»

-«TISS!» svarer jeg! "JA, jeg har hørt det!!! «Svære bein stor tiss! Men det hjelper jo ikke akkurat meg, akkurat nå! Gjør det vel!?»

-«Jah, det er vel det dem sier om mannfolk ja! Og nei, det hjelper jo ikke deg akkurat ... jeg vet ikke hva dem sier om damer med svære bein egentlig jeg?»

Og fordi jeg er sur, og fordi jeg ikke finner rosa joggesko, og fordi jeg er skikkelig fysen, og fordi jeg har altfor store bein, så smeller det fra denne premenstruelle kjærringa:

«Svære bein-slarkete høne!!!»

(Store sko-slarkete høne ... ironisk illustrert med blyant da undertegnedes høne ikke slipper ut av hønsegården for å posere å bloggen!)

Så takker jeg høflig for hjelpen før den unge mannen med lavthengende bukse rekker å løfte haka opp fra gulvet,

og lire av seg flere trøstende dumheter.

Det ble ikke noe sko på meg. Det ble en kokosbolle i stedet, og med den brøt jeg slankekuren i dag også. Samma kan det være, når man først er født med digre bein kan man jammen meg utfordre dem med litt ekstra vekt å bære rundt på også.

Og om du skulle lese dette, du unge mann på sportsbutikken som tross alt prøvde ditt beste for å tilfredsstille en surmulende kunde i dag, så vil jeg du skal vite at om du en gang skulle møte ei søt jente, så ikke bli redd om hun har store sko. Det der med slarkete høne er ikke sant! Damer med store føtter er relativt normalt bygget sånn ellers! Jeg lover.

Les flere blogginnlegg fra Janne Nordvang på jannenordvang.blogg.no

Artikkeltags