I Pelles kjeller

Rekkverket rakner.
Publisert
DEL
Rekkverket rakner.

B-byhjertet slår ikke lenger.

Så tok barndommen omsider slutt.

Tre av skuespillerne/artistene jeg virkelig dyrka som barn har gått for å vanne blomstene for godt i løpet av en drøy måned.

21. mai trakk Anne Nyutstumo sitt siste sukk.

Hvem, sa du?

Hvis jeg sier Ragna Rekkverk, a?

En av de blide kordamene til Pelle Parafin i selveste Bøljebandet.

«Vi er veldig, veldig gode/Vi er like bra som strikk/Vi speller i Pelles kjeller/For der er det best akustikk»

«B-bylivet går sin gang/Til B-bylagets feite, sløye akkompagnement»

Tramteatret tok over stafettpinnen fra Brødrene Dal og ble hovedattraksjonen for alle i min generasjon på Halvsju på NRK på lørdagene.

Det var ingen takknemmelig oppgave.

Elvegris, Professor Drøvel og Major Stuen.

Humor for de voksne og spennning for oss unga gjorde KLM til allemannseie.

Men Pelle Parafin og hans fargerike orkester klarte det.

Med fengende musikk, artistnavn som Ragna Rekkverk, Billy Betong, Guttorm Grevling, Leon Latex, Frida Frosk og Sandra Salamander og raddistekster som var i tida.

Dette var på den tida popartister hadde et budskap i tekstene sine.

Noen av artistene prøvde å forandre verden – til det bedre – med musikk.

Uhyre vanskelig øvelse.

Tramteatret forandra uansett verdenen min.

Og den verdenen var dritskummel, særlig når sleske Audun Automat og korrupte Kolbjørn Kommune dukka opp på skjermen.

Pelle Parafin ble spilt av Arne Garvang.

Jeg syntes han var drittøff, med pannebånd og greier.

Han minna litt om Paul McCartney, når jeg tenker meg om.

For ei snau uke siden kom budskapet om at Garvang også hadde gått ut av tiden, 69 år gammel.

Anne Nyutstumo ble bare 58.

Jeg hadde selvfølgelig ikke regna med at noen av dem skulle leve evig og det er jo naturlig at de vandrer før meg, men jeg synes det er for tidlig likavæl.

En av mine aller første idoler, sikkert veldig mye på grunn av fornavnet, vandret også heden for litt siden. Roger Moore ble voksen, nærmere bestemt 89 år gammel.

THE SAINT: Simon Templar aka Roger Moore.

THE SAINT: Simon Templar aka Roger Moore.

For meg var han først og fremst Simon Templar – Helgenen.

Det var favorittdekdektimen da jeg gikk i kortbukser.

For en stilig kar.

Ulastelig antrukket til enhver tid, med manerer som kun en ekte engelsk gentleman kan være i besittelse av, også DE sportsbilene, da.

Husker jeg fikk bokserien Roger Moore og Detekgjengen.

Moore var bare med på den siste sida, men var like fullt avbildet på forsida av bøkene. Salgstricks delyx.

Etter han spilte Helgenen, ble Roger Moore selveste James Bond, men det var jo skotten Sean Connery som VAR Agent 007.

Roger: Helgenen – Connery: James Bond.

Ferdig med det.

Vi lyser fred over Anne, Arne og Rogers minne. R.I.P.

I HAGEN: Barndommen er omsider over.

I HAGEN: Barndommen er omsider over. Foto:

En kan bli dyster i humøret av mindre:

No shit

Da jeg gikk ut I den mystiske hagen I kveld
Hang de skada blomstene som blaute vafler fra stilken
Jeg gikk forbi ungdomskilden, den løp ned fra et fragglefjell
Så slo noen meg ned bakfra, det var en urskæving , ikke spør meg om hvilken

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Gjennom denne verdenen av jævelskap
Hjertet brenner og drypper av blodtap
Det føles som et langsomt drap

De sa at bønn har kraften til å helbrede
Så be for mora – og bestemora
Et menneskehjerte kan være kaldere enn i Grønnlandsstredet
Jeg prøver å elske naboen og belønne både halliken og hora

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Jeg brenner ner Brua før du kommer deg over
Jeg plukker deg fra hverandre – beat for beat
Står ikke opp før Bjørn B. og Bjørn Olaf sover

Jeg er helt utslitt av insomnia
Øynene mine er fylt med tårer og leppene tørre
Hvis jeg kommer over fienden før de har tatt av skia
Slakter jeg dem ned til det bare er igjen gørret

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Gjennom Det fjerne Østen og Det ville Vesten
Hjertet brenner og lengter i svart og hvitt
Jeg går gjennom byer infisert av pesten

Verden er fylt med spekulasjon
Hele jorda, som folk sier er rund
De vil drive deg fra klarhet til hallusinasjon
De får deg til å føle deg som en utro hund

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Spiser gris i Svinesund
En vakker dag går vi på grunn

De kommer til å knuse deg med velstand og makt
Hvert eneste våkne sekund kan du knekke
Jeg skal utnytte tida til fulle på min sjeljakt
I mellomtida skal jeg spise og drekke

Prater ikke skit
Går bare hit og dit
Gi meg en halvliter med sterk medisin
Er nødt til å jage deg ut av den miserable hjernen min

Alle mine lojale og elskede kompiser
De går gode for meg og deler min kode
Jeg trener på ei tru som ble splintra til fliser
Fins ingen altere langs veien på vår ensomme klode

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Muldyret mitt er sykt og hesten er blind
Tenker på den jenta som en stakket stund var min

Det er lyst I himmelen og hjulene flyr
Berømmelse og ære ser aldri ut til å bleikne
Leirbålet har brent ut, men lyset skinner som i et fyr
Hvem var det egentlig som stakk kjeppen i eikene

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Bærer på en død manns skjold
Buzz Aldrin har landa - sammen med Colargol

Lidelsene er evige, mens vi venter på vår dom
Hver rik og fattig feller sine tårer
Jeg speller ikke, jeg later ikke som 
Sjukesøstrene lapper sammen – jeg bærer bårer

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Har gjort det siden forleden kveld
Går her til jeg har truga i meg din bevegjel

Da jeg gikk ut I den mystiske hagen
På en varm sommerdag, på en varm sommerplen
Løvetanna har delt ut blåveis til prestekragen
Det er ingen igjen, gartner’n har klatra ned fra den grønne gren

Prater ikke skit
Bare går hit og dit
Hjertet lengter og brenner
I døråpningen - der verden ender

Fritt etter Ain't Talkin' (B. Dylan).

Artikkeltags