Det som ikke kan kjøpes

Bryr du deg om det som er ekte?
Publisert
DEL
Bryr du deg om det som er ekte?

Moral

Tillit

Kjærlighet

Folkeskikk

Respekt

Karakter

Klasse

Integritet

Dette kan ikke kjøpes for penger.

Jeg leste det i ei lenke jeg delte på Facebook forleden.

Jeg har for vane å dele MYE på det nettsamfunnet, men ikke sånne lenker.

I likhet med en viss varaordfører som for tida er i vinden i herværende avis, bryr jeg meg ikke så mye om hvem som har sagt det.

Ikke i denne sammenhengen.

Jeg er bare veldig tilbøyelig til å være enig i det lenka formidler.

Jeg er på hvileløs jakt etter det uforfalskede.

Jeg drar gjerne over hav og land for å oppleve noe ekte, eller noe JEG anser for ekte.

For som rett og galt og vakkert og stygt, er det som regel en subjektiv oppfatning hva vi anser for falskt eller ekte i denne komplekse verdenen vi lever i.

Tilbake til havet og landet, så befant jeg meg, som alle trofaste blogglesere vil ha fått med seg, i Glasgow forleden, for å gjenfinne fotballens sjel.

For meg er toppfotballsamfunnet falskt i 2017.

Men det jeg opplevde på Celtic Park, på tribunen og utenfor stadion, blant supporterne, det var ekte.

Det var en genuin atmosfære og det kokte både utenfor og innenfor murene.

Jeg samler på sånne opplevelser.

I kveld skal jeg besøke Scene 5 i Lillestrøm Kultursenter og oppleve noe av det ekteste jeg veit om.

Stina Stenerud og orkesteret hennes spiller og synger låter av Monica Zetterlund.

Nærmere originalen er det ikke mulig å komme.

En vokalist med et hjerte og en stemme av pureste gull og et backingband made in Heaven.

Stina er litt av en karakter.

Hun oser av klasse, og jeg har full tillit til at hun leverer.

Jenta har også min fulle respekt for kjærligheten hun viser venninna Marianne, som samler inn midler for å overvinne MS-en sin.

Neste lørdag er det Marianne-Festivalen på lensene i Fetsund med haugevis av god underholdning, auksjon og marked – i regi av Stina og gode venner.

Anbefales glovarmt.

Til konsertopplevelsen i kveld skal jeg nippe (jeg KAN faktisk nippe, ja, hvis noen ikke trudde det!) til en India Pale Ale fra Ægir – et av mine favorittmikrobryggerier.

KVALITETSBRYGG: Øl skal smake godt.

KVALITETSBRYGG: Øl skal smake godt.

Ægir holder til i Flåm, og jeg har lenge drømt om å besøke bryggeripuben i enden av Rallarveien.

Det er lenge siden IPA-en deres havna på kjernepensumlista mi.

Den smaker nemlig noe.

I motsetning til industripilsen, som kun er brygga for at du ikke skal mislike den.

Vi kommer tilbake til næringsvett seinere.

For å si litt om det jeg betrakter som ekte musikk, så er det et mantra at dersom den spilles med ekte instrumenter, er en på god tur.

Selv om jeg også liker band som bruker maskiner i musikken de lager.

Men jeg foretrekker mye heller en raspete Tom Waits som breker ivei over et skeivt arrangement enn en klokkeklar Celine Dion som radbrekker AC/DC-låter.

RUFSETE, MEN EKTE: Tom Waits.

RUFSETE, MEN EKTE: Tom Waits.

Jeg må tru på avsenderen.

Det er avgjørende.

Peter Yarrow i Peter, Paul and Mary sa det så fint: "Hva om hver eneste presidentkandidat måtte synge foran det amerikanske folket før han eller hun kunne velges. Det er veldig vanskelig å juge når du synger. Kunne fort ha forandra historien, ikke sant?"

Jeg blir stadig mer glad i lojale folk med folkeskikk.

Folk du kan ha med deg i krigen.

For det står ikke til å nekte for at dette livet stadig vekk oppleves som en kamp.

Og vi kjemper alle vår egen kamp, for ingen av oss er like i det hele tatt.

En kompis som nylig var med på guttetur til Skottland sa det ganske treffende da vi var på flyplassen i Edinburgh.

Det strømmet imot oss av folk i avgangshallen: - Se på ælle dissa følka. Så mye forskjellige typer og slag. Og det er bare utapå. Det er’te rart i det blir konflikter og krig i væla, veit du!

La det være sagt med en gang: Selv om jeg legger min ære i å prøve å holde avtaler og å være en å stole på, er jeg langt fra ufeilbarlig.

Jeg har svikta både kjærester, slekt og venner flere ganger når det gjaldt som verst.

Jeg er stor, og jeg er høyrøsta.

Jeg mener ikke noe vondt med det, men jeg er veldig intens.

Det er mye av meg.

Jeg har mye på hjertet.

Det er derfor det er så stort når jeg åpner det for noen.

Det er komplisert å være menneske.

Vi har så mye forskjellige forutsetninger for å være den vi er.

Jeg er nok over gjennomsnittet glad i trygghet og kjente omgivelser.

Jeg digger J.R.R. Tolkiens univers.

Fordi jeg trenger å rømme fra livets harde realiteter og inn i en fantasiverden iblant.

Til noe eventyrlig, der alt er enten ondt eller godt.

Der det er klare linjer og grenser.

Brorskap, heltedåder og selvoppofrelse i rettferdighetens navn.

Jeg elsker scenen der Sam bærer herren sin, Frodo opp fjellsida mot Dommedags Berg, der han skal kaste ringen inn i lavaen for å tilintetgjøre ondskapen en gang for alle.

Frodo hadde ikke kommet langt uten Sam.

Et ubrytelig bånd finnes mellom dem.

De går i ilden for hverandre.

I likhet med den – riktignok stormannsgale og gullsyke – Thorin Eikenskjolds ord før Bilbo, trollmannen Gandalf og de 12 dvergene legger ut på ferden for å gjenvinne drageskatten i Ensomfjellet i Hobbiten: «Loyalty, honour, a willing heart. I can ask no more than that».

ÆRLIG OG STOLT: Thorin Eikenskjold.

ÆRLIG OG STOLT: Thorin Eikenskjold.

Det er så vakkert.

Synes jeg.

Sånn vil jeg være, og sånn ønsker jeg at vennene mine og kjæresten skal være.

Med gode og åpne hjerter.

Ærlige og ekte.

For meg er det viktig å oppføre seg sivilisert og med folkeskikk.

Det er et ideal å ikke være en drittsekk.

Jeg er så heldig at jeg har og har fått oppleve sånne kjærester og venner i livet.

Men jeg har også opplevd det motsatte.

Folk som har jugd meg midt oppi trynet.

Folk som har svindla meg for penger.

Folk jeg trudde bedre om.

For hver gang en brenner seg på bålet, er det lov å håpe på at man blir litt klokere.

Jeg slutter aldri å bli skuffa, men når jeg blir det, så evner jeg som regel å tenke at jeg jaggu har mange jeg kan regne med på laget mitt også.

Venner som ler når jeg ler.

Venner som gråter når jeg gråter.

Venner som trur at det er plass til alle, ikke bare de sterkeste og de som skriker høyest.

Venner for livet som jeg kan ha full tillit til og som regner med meg i tjukt og tynt.

Tilbake til føden, den faste.

Jeg skal innrømme at kostholdet mitt kunne vært bedre, og at jeg har en vei å gå når det gjelder å innta – og ikke minst lage – mat fra bunnen av.

Der jeg stadig jakter ekte fotball, kvalitetsmusikk og deilig mikrobrygg, gir jeg litt beng i hva jeg spiser.

Men jeg foretrekker jo skikkelig mat, dersom det er å oppdrive.

KOSTHOLD: Ikke bare sunt.

KOSTHOLD: Ikke bare sunt. Foto:

En tiretters på en gourmet-restaurant, de få gangene jeg har tatt meg råd til det, slår jo en grandis eller en BigMac anyday.

Det er bare det at jeg er litt karaktersvak noen ganger.

Jeg velger noen ganger minste motstands vei, selv om jeg faktisk har gått over Grønnland flere ganger.

Altså, ikke det Grønland der hvalene og eskimoene bor, den isen Nansen gikk over.

Nei, jeg snakker om Grønnland ved Fjukkjennbekken på Brua.

Jeg husker jeg gikk over Grønnland på ski mens jeg fortsatt gikk for gull – Norges Skiforbunds merke, der vi sirlig skrev ned alle skiturer.

Ved et visst antall kilometre, var gullet oppnådd.

GUNHILDRUDMOEN: I skaogen bak velplassen på Gunhildrudmoen, gikk skiløypa fra Grønnland.

GUNHILDRUDMOEN: I skaogen bak velplassen på Gunhildrudmoen, gikk skiløypa fra Grønnland.

Jeg gikk om Grønnland og Fjukkjennbekken, over Gunhildrudmoen og ned Øverbyåsen, før jeg var ved gårdsplassen hjemme igjen.

Fem kilometer.

Det var trygt og godt.

En overkommelig oppgave i naturlige omgivelser.

Det var ekte - og gratis:

Grønnland

Litt hvit røyk opp fra asken

Skogen høy og stum

Du våkner og har drømt om Brasken

I dette store, stille rom

Ut mot plenen der du spilte ball

Der du elska, der du satt

Med dine barn, før ditt fall

I din Blues Brother-hatt

Klærne dine er bare fillene

Og under dem vil aldri skorpa gro

Men ser du bekken, der, mellom røra med barkebillene

Og nå bobler det enda mer i ditt blod

Men når du bretter vekk de siste greinene

Står du barføtt uti bekken på steinene

Grønnland

Lukten av måsa og vannet under brua

Fødes i blodet av den duften

Så mye vakrere alt var, før vi mista trua

Vi drakk svartkopp i Steinhytta, i den tynne luften

Første videregående til høsten

Jeg lurer på hva jeg sa på tur’n ner igjen

På vaklende bein på stien, oppbrent av tørsten

På vei ned igjen, fra hytta like ved Fjukkjenn

Visst var vi modige før livet ramma oss uten bønn

Visst var vi unge før skattetrekk og lønn

Selv om vi bodde i Norge der ingen løver reiv sund gnuene

Også vi som trudde Jungelens lov ikke gjaldt mellom bruene

Fins det ingen der oppe som kan titte litt ner

De skyter unger i Rio

Fins det ikke en Gud i himmelen som ser det

Grønnland

Grønnland
 

Det finnes ingen mening her, samme hvor du leter

Du er som en naken Jonathan i Brødrene Løvehjerte

Tru på noe godt, enten det er deg sjøl, eller en gjeter

Du har sett nok nå, nok smerte

Jeg lever i en verden av soulmusikk nå

Og middelmådighetene programmerer vår verden

Denne verdenen der alle som har gjømt seg må stå

Denne verdenen der vi er så aleine på ferden

Å bli eldre er å kjenne sitt sverd

Bli tungt, skjemt og ute av stand

Og uten sting, som Bayern uten Gerd

Som om du vil så gjerne, men ikke kan

Finne en oppgave som gjør noen glad mer

Å stå rak overfor med hjertet i brann

Som om verden blir et altmer

Fremmed land

Grønnland

Grønnland

Grønnland

Grønnland

Så sett på deg din vakre duffelfrakk

Jeg tar Karhu-skiene og later som det er renn

FIF-lua og anorakk

Smilet, min venn

Glem ikke smilet

Ta hånda mi, nå går vi

Over

Grønnland

Grønnland

Grønnland

Grønnland

Fritt etter Serengeti (U. Lundell)

Artikkeltags