På galeien langs Promilleveien

DET ER IKKE FULLT FØR DET RENNER OVER: Brun, men betinget frelse.

DET ER IKKE FULLT FØR DET RENNER OVER: Brun, men betinget frelse.

Artikkelen er over 2 år gammel

M/S Alkohol. Dette skipet mange av oss mønstrer på når vi trur skal ha det litt ekstra moro.

DEL

MeningerFor meg er livet på galeien for det aller meste knytta til positive opplevelser.

Nesten alle de beste konsertene jeg har vært på, har jeg frekventert med alkohol i blodet, og ingenting smaker bedre enn en øl en varm sommerdag med gode venner, enten på ei uteservering eller på terrassen.

Etter hvert har jeg lært meg å like smaken på alkohol også.

Mikrobrygg av ymse slag er favoritten.

Spesielt øl som holder mellom seks og ni prosent. Klasse tre-øl, som vi kalte det i vår ungdoms vår.

Butikkøl har jeg nesten slutta å kjøpe. Det smaker for dødt og kjedelig.

Ølen jeg drekker skal "Float like a butterfly, and sting like a bee", for å bruke en Muhammed Ali-referanse (R.I.P.).

Det må være litt skarpe kanter i smaken, og litt tykkelse på brygget.

En må kjenne at det er litt gift i drikken, men bare litt, ikke for mye.

Mange av mine favorittbryggerier klarer kunststykket å lage sterk øl, der smaken på brygget, ikke alkoholsmaken, blir mest framtredende.

Smaken i seg selv er så kraftig, at alkoholsmaken blir kamuflert. Perfekt balansert. For meg er disse bryggerne store kunstnere.

Sprit og vin har jeg nesten slutta med å konsumere, siden jeg egentlig ikke liker smaken.

En annen fordel med å kun holde seg til øl, er at en ikke mister kontrollen helt, siden en - som regel - rekker å merke promillen før det er for seint, og det blinker game over i blanke øyne.

Det er likevel fortsatt sånn noen ganger at jeg våkner dagen etter jeg har "reist hjem en tur" og innser at jeg ble akkurat litt mer enn salongberuset kvelden i forveien. At henda forsvant fra rattet og hjernen tok ferie. Mann over bord. Nakkeskudd/neck shot.

Menneskelig svikt er mer enn et par ord på 16 bokstaver.

En kjent svensk poet jeg liker godt sa en gang at arbeiderklassen måtte sette til livs kassevis med øl når helga kom, for i det hele tatt å orke å holde det gående. Fordi livet var så preget av produksjonspress og generell undertrykkelse i midtuka, måtte de drikke seg til sanseløse apekatter i helga. Dette er en teori jeg gjerne kan støtte - i teorien. Men i praksis blir det bare en unnskyldning.

Alkohol er uansett et tveegget sverd som vi skal være forsiktige med å fekte for mye med.

Det er deilig å miste kontrollen litt og å kjenne at negative tanker om hverdagens stress og mas blir jaget på flukt av den forræderiske væsken, men rock'n roll uten kontroll over stokk og stein og kun negative tanker dagen derpå, er ingenting å hige etter. Da er det 1-1. I beste fall. Ytterst få får hyre på M/S Alkohol ustraffet.

Min favorittsvenske, Plura Jonsson, i Eldkvarn, har skrevet en tekst om temaet, som jeg - i all beskjedenhet - har prøvd å oversette til norsk og sette mitt eget preg på:

Akterutseilt på Djevelens Vann

Jeg husker en ung tenåring

Og ei flaske med mikrobrygg i

Det var et skikkelig mesterverk og salutt

Som et mål av Salvatore Scillachi

Flaska var brun, med røde seil på

På den lange bardiskens polerte flate

Det ble sagt at den som sto på tå

Og rørte ved den, fikk føle kjærligheten og hatet


Jeg strakk ut handa

Hva tror dere hendte

Skipet la ut og tida rant ut i sanda

Stjernene tente

Vinden og bølgene herja som en furie

Lytt, folkens, det er en sann historie


Vi sto i morrasola

Og moterveien sto i brann

Hu hadde cowboyboots og drakk Jolly Cola

Jeg trur'a het Mariann

Vi haika te Lillestrøm

Men stranda på Gondola

Hu var vakker som en midtsommernattsdrøm

Vi bodde i baren og dansa på borda


Siden dro vi med toget til Oslo City

Vi trengte noe det var litt mer gift i

Hokus pokus - vi sto på terrassen

Simsalabim, nå kunne ingen stoppe matchen

Men da dagen ble til kveld

Ga hun seg ivei

Hu tok siste toget til Slottsfjell

Også jeg som var klar for å trøkke på play

Sjøl drakk jeg meg sjøsjuk

I tåka på en eller annen kneipe

Levra var et stort sluk

I baren satt Lucifer og på kjøkkenet så jeg Fanden steike

Siden startet turneen

Hvert eneste diskotek på Romerike

I alle puber satt jeg sjøben

Historien om oss fattige og de rike

Pengene og døden

Spriten frelste den som var nøden


Alt er som på et spøkelsesskip

Her på M/S Alkohol

Det er høl i huet mitt

Men ingen hopper over bord


Kapteinen er fra Ølen

Odd Ø. Wiehe er hans navn

Vi fylte opp kjølen

Før vi ankom neste havn

No news is good news

Ingenting hjelper mot en sjømannsblues


Umoralen i eventyret

Summen av min tekst

Dersom du må gjennom samme styret

Pakk veska med både søtt og beskt

Hjernen er som et stort, svart hull

I den siste havna havner bonusen vår på null


Du har sagt det du har sagt

Og du har gjort det du har gjort

Svaret er det samme, ullent og vagt

Det finnes ingen bot


Kaptein, si meg, hvor skal vi

Og når kommer skipet fram

Reisen virker evig

Si fra når det er over, når kan jeg gå i land

Du som har roret i din hand

Si det som det er, er Odd Ø. Wiehe virkelig ditt navn


Fritt etter M/S Alkohol (P. Jonsson)


 

Artikkeltags