Fluktsoda

Berg og ølbane
Publisert
DEL
Berg og ølbane

Det er på høytid å hylle min favoritteliksir.

Høsten er tida for mørke, kraftige øl – helst servert lunkevarmt.

Ifølge ølkjennerne.

GRØNT OG BRUNT: Vørterøl har bestandig vært knyttet til fysisk fostring. Legg merke til antrekket.

GRØNT OG BRUNT: Vørterøl har bestandig vært knyttet til fysisk fostring. Legg merke til antrekket.

Jeg ville aldri titulert meg ølkjenner.

Ølelsker, ølhund eller øldrikker, derimot.

Som det meste annet jeg konsumerer, enten det er filmer, musikk, mat eller litteratur, så vet jeg likevel godt hva jeg liker og ikke liker.

Tidligere har jeg omtalt på bloggen om prosessen med å lære seg å like øl.

Som da ørene mine tilvente seg stemmen til Tom Waits.

Som da intellektet mitt forsto at Brødrene Dal var like morsomt som det var spennende.

Som da ganen min gjorde et forsøk på å lærte seg å like Joika-kaker, nei, forresten, nå trakk jeg det LITT vel langt…

Jeg liker ølen min kald.

"Like my beer cold and my women red hot "– Lynyrd Skynyrd (uttales linnird skinnird)

Samme om den er rød, gul, brun eller svart.

Ølkjennerne prøver å overbevise meg om at dersom mørk øl er lunkevarm, så frigjør det masse smak som jeg ellers ikke ville blitt kjent med.

Vel, smaken av kald øl holder for meg.

Og jeg liker humle.

Ikke sånn bumble-bee, men det som på engelsk heter hop.

ÅRGANGSBRU: Fra Borstadkaras sortere sortiment.

ÅRGANGSBRU: Fra Borstadkaras sortere sortiment.

Planten heter humle på norsk, og uten den ville jeg ikke kunnet nyte den ølsorten jeg liker aller best.

IPA står ikke for Italian Pizza Antipasti, men for India Pale Ale.

I kolonitida måtte Imperiet sørge for at soldatene deres holdt seg utørste og passe bedøva i bakhuet mens de var rørende opptatt med å slakta ned eller piske zuluer, indiere og aboriginere i stor stil verden over.

Pale ale var populært på den tida da dette begav seg.

Men det var langt fra Storbritannia til Falklandsøyene også videre.

Så ølen var ofte gått ut på dato idet partiene nådde de blodtørste styrkene.

Løsningen ble å styrke prosenten.

Humla fikk fri boltreplass og den sterkere pale alen, som holdt alt mellom rundt fem og ti prosent, ble døpt India Pale Ale, fra Imperiets største koloni.

Så noe godt kom det ut av kolonitida også!

I vår tid blir det eksperimentert voldsomt med å lage øl med ekstreme smaker.

A KIND OF MAGIC: Nei, jeg er ikke i ferd med å utføre noen tryllekunster her, selv om det ser sånn ut. T.v.: Stig Henrik Hoff. FOTO: ESPEN BRÅTHEN

A KIND OF MAGIC: Nei, jeg er ikke i ferd med å utføre noen tryllekunster her, selv om det ser sånn ut. T.v.: Stig Henrik Hoff. FOTO: ESPEN BRÅTHEN

IPA er den øltypen som vokser mest i Kongeriket.

Jeg har sikkert smakt flere hundre forskjellige sorter fra like mange forskjellige bryggerier de siste årene.

Det er ikke alt som har vært like godt.

Antall utesteder med over 20 sorter på fat og 100 på flaske nærmer seg tresifra i Tigerstaden, og det går litt prestisje for ølsnobbene i å smykke seg med det mest spesielle ølet i glasset på disse stedene.

Sånt gidder jeg ikke.

Hvis noe ser ut som en urinprøve, lukter som det og attpåtil smaker som det, så ER det høyst sannsynlig en urinprøve.

Jeg vender stadig tilbake til en del favoritter innen flyktsodaen: Hardcore IPA fra Brewdog (Inverness), Yeti Stout, også kjent som Den Siste Olje fra Great Divide Brewing Company (Denver), Vestkyst Indiaøl fra Kinn (Florø) og Jungle Juice fra Cervisiam (Oslo) og Dobbel Dose IPA fra Haandbryggeriet (Drammen), men ingenting slår Nøgne Øs Two Captains (Grimstad).

Nøgne Ø ble grunlagt av blant andre Kjetil Jikiun, som var blant eierne som for noen år siden solgte rundt 54 prosent av bryggeri-aksjene til Hansa Borg bryggerier for en anseelig sum.

Transaksjonen ble tungt kritisert av mange ølnerder.

Selge seg sånn til industriøl-ulven, a, gitt.

Jeg skal villig innrømme at jeg ble litt redd sjøl au.

Få har gjort mer for framveksten av mikrobryggene i Norge enn Kjetil Jikiun.

Og hvorfor skulle ikke han, som var med og bygde Nøgne Ø opp med to tomme hender, med blod, malt og tårer, gjøre seg fortjent til å tjene gode penger på det solide håndverket de har levert gjennom en årrekke?

Et bryggeri som sto på barrikadene og kalte seg «Det kompromissløse bryggeri» på ei tid da det meste eksotiske nordmenn kunne helle i seg var Frydenlund Bayer.

Takket være Jikiun og hans kumpaner, er ølen i 2017 den nye vinen – en trend som ikke kommer til å stoppe.

Øl er for folkelig til dét.

Ettertida har vist at kritikerne til aksjesalget tok feil.

Det Hansa Borg ville med Nøgne Ø var å få et sterkere bein å stå på i mikrobryggverdenen.

Sa de.

NØGNE ØDEGÅRD: Nøgne Ø er det grommeste bryggeriet undertegnede veit om.

NØGNE ØDEGÅRD: Nøgne Ø er det grommeste bryggeriet undertegnede veit om.

Og Nøgne Ø brygger fortsatt flaggskipene sine, som # 100, # 500, IPA, Imperial Brown Ale, Porter, Global Pale Ale – og Two Captains.

Ingen skade skjedd, så vidt jeg kan se, for i tillegg til de kjente merkene, dukker det stadig opp nye og spennende typer fra Nøgne Ø.

Two Captains smaker sterkt, men ikke for sterkt.

8,5 prosents smaksbombe.

Smaken i ølet i seg selv er kraftig, noe som bidrar til å skjule alkoholprosenten til en viss grad.

Den alkoholsmaken som er der, representerer for meg det nødvendige stinget, som gjør at varmen brer seg i kroppen som ild i tørt gress hver gang jeg drekker Two Captains.

Ølet ble opprinnelig brygget av to flykapteiner, derav navnet, som vant NM i hjemmebrygging for noen år tilbake.

Nøgne Ø brygget ølet i en omgang, men etter en storstilt Facebook-aksjon, tok bryggeriet Two Captains inn i sitt faste sortiment.

Takk for dét.

Her er min favorittgodteributikks (også kjent som Vinmonopolet) beskrivelse av Two Captains:

Smak: Fint balansert øl med ørlitt sødme. Lang ettersmak med markant bittert humlepreg.

Lukt:

Tiltalende og sval aroma av mellommørkt malt, sitrus og urter.

Farge:

Dyp gyllen.

En pensjonert lensmann jeg griseprata litt med forleden, fortalte meg at det var forsket på hvor mange øl en EGENTLIG trengte for å komme i et stabilt, godt humør.

«Jo, du skjønner det at når vi drikker øl, så utløser det noe som heter Dopamin i kroppen. Og maksimumsmengden Dopamin du kan oppnå mens du drikker øl, er tre 0,33-flasker. Etter det konsumet, vil du aldri kunne oppnå mer. For å vedlikeholde gleden, så å si, utover kvelden, skal en drikke ei 0,33-litersflaske i timen, for det er ei sånn flaske du forbrenner per time».

Interessant.

Vi ble begge enige om at tempoet, som vi lett kan komme opp i etter å ha konsumert flere flasker med Mersmak, kunne bli et problem.

For en kveld med godt drikke og gode konkurranser (ølstafett o.l.) kan jo godt sammenlignes med en Bobsleigh-konkurranse.

Tempoet eskalerer etter hvert, det er vanskelig å stoppe, det går fortere og fortere, og til slutt, bråstopper det.

Da er du i bunnen – enten av flaska – eller av banen.

Jerry Seinfeld mente for øvrig at Bobsleigh var den eneste idretten folk kunne konkurrere i mot sin vilje.

Det er jo bare å spenne en eller annen stakkar fast til den kjelken og dytte’n utfor, hehe.

DRIKKEKAMERATENE: Hej & hå - töm burkarna blå!

DRIKKEKAMERATENE: Hej & hå - töm burkarna blå!

Ølklubben jeg er med i, Brun Resept, avholder et par samlinger i året, der vi samles til ølsmaking, god mat og rock’n roll på anlegget.

Det blir gode samtaler rundt øl, men også etter hvert både dette, hint, samt det ene og det andre.

Disse kveldene er uansett høydepunkter for meg i løpet av året.

Det er utrolig trivelig å samles rundt noe så godt og enkelt som øl.

Noen ganger drar Brun Res(p)ekt på tur.

PILEGRIMER: Fra Brun Resepts besøk i London nylig. Byen skal visstnok stå ennå...

PILEGRIMER: Fra Brun Resepts besøk i London nylig. Byen skal visstnok stå ennå...

Noen ganger drar vi til Køben og andre ganger så langt som til London.

Forsidebildet på dagens brunblogg er fra en liten pub (Lord Nelson) i Køben, der det morsomt nok var lov til å røyke – også lenge etter at røykeloven trådte i kraft i Kongens by.

Ingen på bildet røyker til vanlig, men vi tente en hver til ære for fotografen.

Jeg har latt ankepunktene mot alkohol ligge i denne brunbloggen.

Jeg har belyst de punktene tidligere, nå vil jeg kun hylle ølet, som har gitt meg flere gleder enn sorger – tross alt:

Ølskedrømmen

Da’n Jørgen snudde ryggen til

Og’n Bjørn var ute

Som guttesneip hadde jeg mine tvil

Og smaken var ganens svar på mute

Åh, øl, jeg elsker deg så høyt

Du er min hjelper og min krykke

Jeg vil ha deg hver dag, klart det er drøyt

Tar du ølen fra meg, stjeler du min lykke

18 år kom, øljekken slo sigarettenner

Kunne drekke overalt, inkludert hjemme

Foran familien, foreldre og venner

På jakt etter min egen stemme

45 kom og kjærligheten eskalerte

Jeg trossa legenes råd uten å tørne

Fortsatt ung, fortsatt sterk

Samme folka sier døden er rundt hjørnet

Åh, øl, jeg er under din tommel

Du skapte min lukt og smak

Som en berg og dalbane, som en trommel

Som en vill, vakker og våt sak

55 år og jeg kjenner deg så godt, du som spenner hanen

Jeg følger deg overalt, himmel eller helvete

Når du er nær meg, kan du roe orkanen

Brygg av gjær, humle, malt og hvete

70 år og jeg er fortsatt trofast mot deg

Du er en del av inventaret i kjøkkenet og mine stuer

IPA, bayer, weissbier, stout og porter, søt og seig

Åh, øl du er den helligste av mine kuer

Jeg ble 101, nesten 90 år med konsum ble avslutta

Jeg skal fortelle deg at på min siste dag

Tenkte jeg på deg da livslinja ble kutta

Som Dean M. angra jeg verken fylleslag eller magadrag

Godt øl kom og godt øl dro

For godt øls skyld solgte jeg mine sko

Takk for bitter, pils, surøl og pale ale

Åh, godt øl, jeg skylder deg min sjel

Fritt etter en idé av Karl Wallinger og Ulf Lundell

Artikkeltags