Stein Ove på sokkel!

Det er på tide med en varig hyllest til mannen som satte ord på det vi alle føler.
Publisert
DEL

Stein Ove Berg har jeg digga i så mange år – ikke først og fremst fordi han også bodde på Finstadbru, som meg, men fordi han var en gudebenåda tekstforfatter, låtskriver og formidler.

Forrige helg ble mannen hylla med flere taler, undertegnede inkludert, og konsert med Bergtatte karer i året han ville fylt 70.

Aur prestegårds låve - og arealene utenfor - var fylt til randen.

Selv om det var mange fremmede var det flest kjente fjes å se blant publikum.

Det var spesielt sterkt å høre Kristiane, Stein Oves datter, fortelle om pappaen sin.

FORTALTE OM PAPPA: Kristiane Berg.

FORTALTE OM PAPPA: Kristiane Berg.

Om hvordan han ble kjent med rusen for første gang som seksåring, da han drakk opp slantene etter et voksenselskap.

Hvordan den roet ham ned på innsida.

Ei innside som i dag hadde blitt kalt bipolar.

Han sleit med sitt, Stein Ove Berg, men han skapte likevel tidløse musikalske øyeblikk.

Stein Ove satte ord på det vi alle føler.

Stein Ove Bergs innflytelse på norsk musikkliv kan knapt overvurderes.

Vi snakker om en av landets beste visesangere gjennom tidene.

Mannen som skreiv eviggrønne låter som Mandag morra blues, Kommer nå og Stine Maris vise.

Mannen som fikk Spellemannprisen i 1975 – som 27-åring.

HYLLEST: Det var en stor ære å få være med på å hylle Stein Ove Berg.

HYLLEST: Det var en stor ære å få være med på å hylle Stein Ove Berg.

Anerkjennelsen nasjonalt har det vært lite å si på.

I 2006 gikk fremragende artister som blant andre Corazon, Hilde Heltberg, Henning Kvitnes og Roy Lønhøiden sammen om å hylle sitt idol Stein Ove på plata Manda Morra.

For meg er Stein Ove Berg den største norske artisten gjennom tidene – og igjen: Det er ikke kun fordi han bodde på Finstadbru.

For meg handler musikk først og fremst om sjel og formidlingsevne.

Det hadde Stein Ove tonnevis av.

Med en behagelig stemme, sang han de nydeligste sanger.

Med et ekte budskap pakka inn i lettfattelige, men likevel lyriske vendinger skapte han det jeg vil kalle olympisk musikk.

Han hadde en helt egen meloditeft.

Det ypperste beviset på akkurat det, oppdaga jeg forrige uke.

I forkant av konserten i dag har jeg selvfølgelig hørt meg opp på Stein Ove og spelt ham mye hjemme.

Forrige onsdag,  etter AFSK G12s fotballtrening, hørte jeg plutselig liflige melodier fra badet.

Det var en liten kar, som har bedt om å få være anonym i denne sammenhengen, som nynna og sang på Lillestrøm Calypso i dusjen!

Unger har sansen for det umiddelbare, ingen tvil om det.

I etterkant av hyllestforestillingen på prestegården har jeg snakka med mange om Stein Oves låter.

En kompis fortalte hvordan ørene hans ble åpnet da han rånet rundt i en Volvo som 18-åring, og ei låt av Berg strømmet ut av bilstereoen.

Tenåringen ble rørt til tårer.

En annen kamerat fortalte at det siste livstegnet fra moren hans var at hun slo takta med hånda til Stein Oves viser på sykesenga.

HEDERSKARER: Bergtatte karer leverte varene på Aur prestegård.

HEDERSKARER: Bergtatte karer leverte varene på Aur prestegård.

Stein Ove skreiv om deg og meg.

Til deg og meg.

Vanlige folk - sånne folk som det finnes 99 prosent av i verden.

Her er vi ved kjernen til hvorfor jeg blogger om Stein Ove Berg i dag.

Han ga så mye til så mange, og gjør det fortsatt.

Dersom det hadde vært noen rettferdighet i verden, ville det blitt reist en statue av ham, eller en byste om ikke annet.

Det er på tide at vi anerkjenner Stein Ove på en enda bedre måte i hjembygda hans også.

Få mannen på sokkel!

Og, jada, jeg veit at han kom fra Kløfta, men han bodde i Aurskog i en årrekke.

Når det gjelder anerkjennelse var Stiftelsen Aur prestegårds arrangement er en god start, men jeg synes ikke engasjementet bør stoppe der.

I den anledning har jeg et forslag, og selv om det er et humoristisk element i det, så mener jeg det seriøst.

Navnet på veien forbi huset der Stein Ove bodde på Brua har vært omstridt.

For noen år siden bytta Borstadveien navn til Balterudåsen og tilbake igjen i løpet av noen temperamentsfulle måneder.

Jeg foreslår at vi bytter ut begge og kaller veien for Stein Ove Bergs Aveny!

Da slepper vi å krangle mer om det!

Som tekstforfatter var Stein Ove suveren.

Ingen klarte for eksempel å beskrive tida  som Stein Ove.

Tida, den vi aldri slipper fra.

Tida, den vi aldri får nok av.

Bob Dylan sang «Time is a Jet plane that moves too fast».

Plura Jonsson I Eldkvarn sang “Vi är fångade i tiden som går».

Mick Jagger i Rolling Stones sang «Time is on my side».

Den lovløse Lawson Vallery fra Dæsjroa synger “The River of Time ain’t no friend of mine”.

Hans sambygding Per Petterson skrev “Jeg forbanner tidens elv”.

SKREIV OM TIDA: Plura Jonsson.

SKREIV OM TIDA: Plura Jonsson.

Stein Ove gikk dem alle en høy gang.

«Tida er’e ingen som kan snu», sang Stein Ove i Mandag morra blues.

Så enkelt og så trøblete på en gang.

Så presist.

Stein Ove valgte country- og vise-sjangeren til å presentere verkene sine.

Og det fungerte helt utmerket.

Jeg kan likevel ikke hjelpe for at jeg tenker «Hva om han hadde spelt i rockeband?».

Da er jeg sikker på at han ville nådd ut til enda flere, og at han ville fått selv Åge Aleksandersen og Henning Kvitnes til å se ut som smågutter.

Og dersom han hadde vært amerikaner, ville han vært verdensberømt.

Sånne spørsmål får vi selvfølgelig aldri svaret på.

Jeg husker Stein Ove godt.

I mine møter med mennesket Stein Ove ble jeg kjent med en nysgjerrig fyr.

SKREIV OM TIDA: Bob Dylan.

SKREIV OM TIDA: Bob Dylan.

En som tok sine medmennesker på alvor.

Jeg veit at Stein Ove sleit med trøbbel på innsida, men for meg så var han først og fremst en veldig god artist og en god mann.

At han bodde akkurat her i Aurskog i en periode av livet, denne fantastiske artisten, er noe vi bør sette større pris på.

For Stein Ove, han var først og fremst en av oss!

Artikkeltags