Trangsynt og sexy...

JANNE NORDVANG | BLOGGER | AURSKOG-HØLAND

JANNE NORDVANG | BLOGGER | AURSKOG-HØLAND

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Blogg (Romerikes Blad) Meg: Du ??? Visste du at jeg egentlig er ei heidundrendes flott dame. Sprek og sexy som bare rakkeren !!! Jeg har bare ett lettere vrangsyn når det kommer til egen kropp !!! Visste du det ??

Gubben: Hæh ??? Sprek og sexy? Du ??? Eeh, har du sett på sånn selvhjelpsprogram på den der lyserosa livsstilskanalen igjen nå heller???

Jeg hadde ikke det altså, sett et sånt program (selv om jeg tidvis og slavisk sitter gjennom timevis med sånn «Elsk deg selv-program- maraton» mens jeg konsumerer store mengder kaffe latte og napoleonskaker). Nei da, jeg hadde bare tatt til meg, og tygget lenge på en hyggelig kommentar fra en kollega tidligere på dagen.

For før første økt, mens jeg satt og ventet på elevene i et lite grupperom, tredde en trivelig og særdeles morgenglad kollega hodet inn døren og skrøt uhemmet av bloggen, samtidig som hun fortalte meg at jeg nok til tider har et aldri så lite vrangsyn på meg selv.

Nå sa hun riktignok ikke at jeg var både snasen og sexy, slik jeg presenterte det for gubben, men at hun så på meg som en helt normal, sprek og oppegående dame. (det med oppegående er heller tvilsomt med tanke på forrige ukes blødmer både med kattedoen og høneblafringa på sportsbutikken, men så absolutt, i hvert fall for mitt vedkommende, et kjærkomment kompliment)

Når slike fine komplimenter kommer fra kollegaer som er så små, nette og så søte at jeg bevisst nekter å stå ved siden av dem på personalbildene til skolekatalogen, varmer det utvilsomt et hjerte på god vei inn i midtlivskrisen.

Så satt vi der i sofaen på kvelden, gubben og jeg, og diskuterte hvorvidt jeg er skikkelig usexy, eller om jeg i en årrekke har vært rett og slett rå-deilig, et realt stykke mannemagnet, uten å vite om det selv. Gubben, som ikke er like rå med komplimenter som kollegaen fra grupperom 202 lirte av seg en strofe om at jeg i hvert fall hadde blitt tilbedt i India (fordi der er kuer hellige), og at jeg den eneste gangen jeg vil kunne ansees som skikkelig heit er under en eventuell kremasjon.

 

Uansett! Det skal jo sies at selvinnsikten til undertegnede er noe bedre enn den til tider framstilles her på bloggen, og selv om det absolutt finnes et forbedringspotensial i denne middelaldrende bloggskrotten, så har jeg blitt så gammel, og så glad i kalorier og hurtige karbohydrater, at jeg mer eller mindre godtar forfallet. (Sett bort ifra intense salat og agurk-kurer dagene før jeg skal inn i festantrekk eller bikini)

Derfor, da jeg i går kveld la meg under dyna, tett inntil den over gjennomsnittlige lodne mannen med total mangel på kompliment- og sosialkompetanse bestemte jeg meg for noe.

Hver eneste dag når jeg står opp, skal jeg se meg i speilet, å finne en ting jeg liker med meg selv. Et litt sånn «møt deg selv i døren og slipp deg inn» prosjekt. Jeg skal altså se forbi det faktum at jeg får svetteutslett på knærne når jeg er naken, fordi puppene legger seg over dem som et klamt teppe når jeg sitter. Jeg skal glemme at rumpeballene er så slappe at de trenger spesialtilpasset støttehjul, og jeg skal ikke henge meg opp i at neseborene er så gedigne at småfugl som spurv og dompap søker tilflukt i dem på kalde vinterdager, og at de står for kontinuerlig kronisk gjennomtrekk i toppetasjen

Fra og med i dag starter prosjekt : «Elsk deg selv!»

Etter en god natts søvn, og med dette i tankene, satte jeg kursen for speilet med en gang klokka ringte i dag morges, klar for å forgude mitt nye jeg, og jobbe med mitt nye selvbilde.

Prosjektet er AVLYST!

For hva er vel mer demotiverende på dag 1 av et slikt prosjekt, enn en verkebyll av et øye på størrelse med Mount Everest???

Hallo øyekatarr, farvel prosjekt sexy blogger!!!

Og hvor er den søte kollegaen med de fine komplimentene når man kommer på jobb og ser mer ut som Rocky Balboa etter en runde i ringen med Dolf Lundgren, enn en stakkars litt småsnasen elevassistent med vrangsyn på egen kropp? Hun er som forduftet for solen, og erstattet av en annen litt mindre optimistisk, noe eldre kollega som trekker på skuldrene og sier:

«Bare vent til du kommer i overgangsalderen! Da blir at annet bare bagateller!»

Så jippi. Jeg kan nesten ikke vente. Trangsynt, vrangsynet, nærsynt eller ikke, livet går altså fra vondt til verre. Det er bare å innse at glansdagene er over, sexy er forbi, snasen er oppbrukt, og selvironien vil fra nå av være min faste følgesvenn.

Derfor har jeg funnet fram et sett gjennomsnittlig sexy undertøysett av blonder, bakt sjokoladekake, trøstespist et Gullbrød, og sendt en smågæær`n melding med bilde av et betent øye til gubben, slik at han vet hva han har i vente i kveld. For det å flirte, og å niholde på spenningen i et A4 ekteskap som tidvis er blottet for komplimenter, romanse og franske tungekyss, det kan jeg fremdeles!

Og selv om jeg kanskje høres en smule bitter og negativ ut akkurat nå, så klarte jeg faktisk å finne en positiv ting med meg selv i speilet i dag tidlig.

Det røde og betente øyet får faktisk de gedigne neseborene til å se litt mindre ut!

Artikkeltags