– Det var der skytekarrieren startet. Med luftgeværskyting i gymsalen og Tor Grasmo som instruktør. Både minnene om det og da jeg bestemte meg for å satse for fullt på en skytekarriere ved å begynne på NTG Kongsvinger dukket opp sammen med mange andre tanker og følelser, forteller Setskogs første verdensmester til Indre Akershus Blad, vel hjemme på hotellet igjen ved 19-tiden søndag kveld.
Da hadde det gått rundt syv timer siden han sammen med Jon-Herman Hegg og Henrik Larsen hadde skutt hjem Norges første gullmedalje i dette verdensmesterskapet, i lagskyting på 50 meter.
Fra ristende ben til uhemmet jubel
Trioen hadde en lang vei mot gullmedalje. Først skjøt lagene en innledende runde. Det åtte beste lagene går videre til neste runde. Etter denne skyter lag en og to gullfinale, mens lag tre og fire gjør opp om bronsemedaljene.
– Prestasjonene mine på standplass varierte voldsomt. Samtidig ble jeg verdensmester for aller første gang. Jeg har jobbet så hardt for det så lenge, sier den ferske verdensmesteren på telefon fra Kairo.
Han karakteriserer skytingen sin på liggende og knestående som karrierebeste, men stående plasserer han i motsatt ende av skalaen.
– Der ristet beina, og jeg var virkelig på felgen mentalt. Det var en fæl opplevelse. Samtidig er jeg imponert over det jeg klarte å få ut på knestående og liggende.
I gullfinalen skjøt Jon-Herman stående, Henrik liggende og Simon knestående. Her følte han at han hadde god kontroll på nervene helt til Norge fikk «matchball».
– Da ble det ubehagelig hjertebank og det føltes som om geværet hoppet i stillingen. Jeg var nødt til å skyte raskt. Det var eneste måten jeg kunne klare å avlevere relativt kontrollerte skudd på. På de to første «matchballene» fikk jeg niere, men på den tredje ble det tier. Da Jon-Herman og Henrik skjøt det samme, var gullet vårt. Da ble det både jubel og gledestårer på en gang.
– Skyting er i utgangspunktet en individuell idrett. Hvordan er det å vinne som en del av et lag?
– Det er både stort og spesielt. Jon-Herman, Henrik og jeg har hatt utrolig mange døgn sammen siden 2018. Vi har nesten blitt som søsken. At vi sammen ble verdensmestere i dag, er bare helt fantastisk.
– For ett år siden var dere bitre konkurrenter i kamp om to OL-plasser der du røk ut?
– Ja. Slik er idretten. Det svinger fort, svarer Simon som allerede mandag morgen skal ut på ny medaljejakt; i mixkonkurransen på 50 meter sammen med Jenny Stene.