Sommeren 1985 deltok Hans Hamid Rasmussen på «sluttrensken» i Glomma mellom Elverum og Bingsfossen i Sørumsand. Han arbeidet også ved lensene i Fetsund og Glennetangen, og på tømmermottaket i Sarpsborg.

Rasmussen var da 20 år gammel og hadde med et fotokamera som han brukte til å dokumentere det siste kapitlet i tømmerfløtingens omfangsrike historie i Norges lengste elv.

– Jeg ringte først til direktøren i Glomma fellesfløteforening for å spørre om jeg kunne få lov å følge sluttrensken og ta bilder. Jeg ble avvist med argumentet om at det var altfor farlig. Så da ringte jeg like godt til ansvarlig formann for sluttrensken på Flisa og ba om å få bli ansatt som fløter uten å nevne min plan om å dokumentere det hele visuelt. Slik begynte min reise fra Elverum til Sarpsborg med fløterhake og fotokamera, forteller Rasmussen.

Rasmussen var ikke uten erfaring med fløterhaken. Fra han var fjorten år gammel jobbet han flere somre som «lensegrabb» ved lensen på Glennetangen.

– Lensearbeidet manglet den frihet og variasjon som fulgte rensen langs Glomma. På lensa betjente man en stasjon, som i hovedsak var å sørge for at tømmeret fulgte renna noenlunde rett og ta ut tømmer med spiker og kjetting. På lensa kom det andre gleder, for eksempel var det gjerne i pausen en og annen som havnet i elva, kanskje en eldre fløter mista noe, klokka si eller et verktøy i vannet, så var det konkurranse om å klare å ta opp gjenstanden. Det var pratsomme stunder med spøk, drøye historier og kameratslig omtanke i brakka.

Fotografier

Rasmussen stiller ut cirka 40 fotografier bearbeidet for print av Brynhild Kristine Seim.

– Alle bildene ble tatt under arbeidets gang. Det er portretter og fotografier fra ulike arbeidssituasjoner som følger sluttrenskearbeidet.

I tillegg til Rasmussens fløterbilder, kan man se fotograf Espen Tveits første utstilling med fargebilder siden 1982. Tveit stiller ut fotografier tatt fra toget mellom Mysen og Oslo: «Linje 22». Fotoprosjektet begynte i 2006 og varte over flere år. Til å begynne med tok Tveit bilder kun da toget stoppet, men senere også i fart.

– En togreise er så alminnelig, så vanlig at vi glemmer å se, forteller Tveit.

– Jeg prøver å se og fotografere som om det var første gang. En times togreise er full av interessante bilder. Ulike årstider og forskjellig vær gjør at reisen aldri blir kjedelig. Det tror jeg utstillingen bekrefter.

Fotografiene er av kulturlandskap, småbruk, storgårder, skog, småsteder, urbane miljøer, perronger med passasjerer, Østfolds raviner, Bunnefjorden og Glomma. Kort sagt alt du kan se på en togreise mellom Mysen og Oslo.

Videre har kurator Glafira Severianova gjennomgått, katalogisert og laget en utstilling basert på en gave til Guttormsgaards arkiv fra kunstneren Berit Overgaard. Overgaard bodde i Moskva i årene 1980-1984, under sovjettiden. I Moskva fikk hun god kontakt med kunstnere som senere skulle dominere fortellingen om den «uoffisielle» samtidskunsten i Sovjetunionen.

Gjenstandene fra Overgaards gave er supplert med arbeider av yngre kunstnere med post-sovjetisk bakgrunn. Samtlige arbeider med kulturelle identitetsproblemstillinger, politiske visjoner og personlige historier knyttet til Sovjetunionens oppløsning.

Meieriet er åpent helgene 4. og 5. mai og 11. og 12. mai