Indre møter de tre flyktningkonsulentene ved Voksenopplæringa på Aursmoen.

De er godt forberedt til å ta imot et større antall flyktninger den nærmeste tiden. Samtidig er de veldig klar over at det vil dukke opp noe de ikke har tenkt på – og som må løses.

– Det er et puslespill som skal legges og det er flere instanser som er med og legger brikkene, sier Yvonne Jøndal.

45 flyktninger

Så langt har kommunen fått fordelt 45 flyktninger fra Ukraina.

Inneværende uke kommer det 14 flyktninger fra Ukraina, fordelt på tre familier. Så vil de neste puljene komme med 14 dagers mellomrom.

Flyktningene vil i første rekke bosettes på Aurskog, Bjørkelangen og Løken.

– Vi forsøker å tenke på tilgjengelighet til skoler, barnehager, helsevesenet og så videre. De færreste har med seg egen bil, så mulighet til offentlig transport er viktig, forteller Anders Gran.

Han har jobbet som flyktningkonsulent i Aurskog-Høland halvannet år. Yvonne Jøndal har vært i jobben siden april, mens Alla Siryk begynte i mars. I tillegg er det ytterligere en person som bistår teamet, som ledes av Marit Moen.

Alla Siryk er fra Ukraina, og bor på Løken.

– Kharkiv, som jeg kommer fra, er den neststørste byen i Ukraina. Byen har store ødeleggelser etter bomber og mange har flyktet til Vest-Ukraina eller Polen, sier Alla Siryk som får en meningsfylt oppgave å hjelpe sine landsmenn i et nytt land.

– Det vil være naturlig for meg å oversette for de ukrainske flyktningene og forklare hva de ulike tingene betyr og hvordan det norske samfunnet fungerer, forteller hun.

– Da krigen startet tok jeg kontakt med kommunen, og ga beskjed om at jeg kunne hjelpe til.

LES OGSÅ: – Det er vanskelig ikke å bli berørt

– Gjør alt mye lettere

– Det er spesielt vanskelig for eldre ukrainere å flytte til et annet land. De har kanskje aldri vært i Norge, og nå skal de plutselig bo her.

– Det er ikke gitt at alle kommuner har en ukrainsk flyktningekonsulent?

– Der er vi veldig heldige og gjør at ting blir mye lettere for oss alle. Dessuten er Alla utdannet lærer og er i gang med å undervise i norsk til ukrainere som allerede er her, forteller Gran.

– Hvor mye får dere vite om flyktningene før de kommer?

– Veldig lite. Stort sett er det navn, kjønn og alder. I de tilfellene hvor det er særlige hensyn som må ivaretas, som for eksempel svangerskap, får vi vite det av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) på forhånd, forteller Anders Gran.

Når flyktninger skal bosettes i Aurskog-Høland, samarbeider flyktningekonsulentene med eiendomsavdelingen. Som Indre tidligere har omtalt, har det ikke manglet på privatpersoner som har tilbudt både leiligheter og eneboliger. I tillegg benyttes kommunale boliger.

– Den største utfordringen med å finne egnet bolig så langt er at det kommer en del store familier, vi har blant annet en familie på ni personer. Når det kommer til møblering av boligen, bruker vi NLM Gjenbruk på Løken som vi har ett veldig godt samarbeid med, forteller Anders Gran som forteller at det behov for flere senger.

– Hvis noen har sprinkelsenger vil vi at de tar kontakt med gjenbruksbutikken på Løken. Ting som senger, hvitevarer, sengetøy og noe kjøkkenutstyr handler vi fra lokale aktører i kommunen.

Lokale skoler, barnehage, helsevesenet får beskjed om at det kommer nye innbyggere. NAV skal også ha beskjed, slik at de som trenger det får økonomisk sosialhjelp frem til foreldrene eventuelt starter i introduksjonsprogram eller kommer seg i jobb.

– Veldig allsidig jobb

Etter selve bosettingen starter den virkelige jobben med kartlegging, oppfølging i introduksjonsprogram og bistand med planlegging av personens fremtid i Norge, kontakt til offentlige kontorer og etater som politiet, Skatteetaten og NAV.

– Hva er den viktigste egenskapen for en flyktningkonsulent?

– Det er en veldig allsidig jobb, som jeg synes er spennende fordi ingen dager er like. Det er alt fra å forstå en melding fra barnehagen til å lære dem hvordan samfunnet i Norge fungerer, sier Yvonne Jøndal.

– Jeg har også vært med å handle inn for nybakte mødre, prøvd norsk mat, ja det er mange forskjellige ting. Vi kommer tett på folk, og det gjelder å få de til å føle seg trygg på deg, sier hun.

– Alle flyktninger som kommer har bagasje, noen mer enn andre. Vi ser at mange bærer på sinne over det som har skjedd, uten at de sier så mye. Erfaringsmessig tar det litt tid før man fungerer igjen og flyktningene må få tid på seg. Vi kan ikke forvente full innsats fra dag en, sier Anders Gran.

– Hva er det mest givende ved jobben?

– Det er å kunne jobbe med folk som er i en vanskelig og utfordrende situasjon og hjelpe dem med å skaffe seg oversikt og mestringsfølelse i ett nytt samfunn. Ingen dager er like og man vet aldri hva som kommer til å skje neste dag, sier Gran.

– Vær imøtekommende

– Hva kan innbyggerne i Aurskog-Høland bidra med for å gjøre hverdagen lettere for flyktningene?

– Ta dem godt imot, vis forståelse og empati, la dem bli sett, nikk, smil, si hei og velkommen til en som er i et ukjent land. Vær imøtekommende, oppfordrer Yvonne Jøndal.

– Man kan melde seg som flyktningguide hos Røde Kors, hvor du kan gå rundt og vise hvilket tilbud det er i nærmiljøet, eller som frivillig på Frivilligsentralen. Snakk med foreldrene på barnas aktiviteter. Gi dem litt tid til å orientere seg. Det tar tid å komme seg inn i det norske systemet og lære språk. En flyktning kan ganske greit integrere seg selv i en kommune, men det kreves en hel kommune for å bli inkludert, påpeker hun.

– Men mest av alt, vær en god nabo, inkluder i klassen og i fritiden og ta med på aktiviteter, oppfordrer hun.

LES OGSÅ: Samlet inn 110.000 kroner til flyktninger: – Det varmer å se gleden artister og frivillige har for å dele

LES OGSÅ: Aurskog-Høland har tatt imot 19 flyktninger – i løpet av måneden kommer det flere

LES OGSÅ: – Dette er ikke så mye å diskutere, selvfølgelig sier vi ja!