Fra mitt kontor i Gågata på Bjørkelangen ser jeg kjente og ukjente med røde roser i kinnene og målrettet gange.

Gradestokken viser ti kalde og det er fortsatt mye som skal ordnes før skuldrene kan senkes.

Tenker jeg.

Julen er mye.

I julen tar vi vare på tradisjoner.

I julen tar vi vare på hverandre.

I julen er vi rausere med ord og gaver.

Vi ønsker at julehøytiden skal være bra for alle, men virkeligheten er helt annerledes.

Bak julepynten er det noen som har mistet jobben det siste året.

Mange kommer til å få seg ny jobb, men lediggangen gjør noe med selvfølelsen.

Bak julepynten er det noen som sliter med helsa, og som er engstelige for hva framtida bringer.

Andre har mistet noen som sto nær.

Bak julepynten er det forventninger som aldri blir innfridd.

Bak julepynten er det mange som sliter med å strekke til.

Bak julepynten kan ensomheten føles vond og vanskelig.

Bak julepynten er det mange barn og ungdommer som gruer seg til en ny høytid med fyll og vold i hjemmet.

Trist, men sant.

På mange måter er julen som et forstørrelsesglass.

Når vi har det bra med oss sjøl og alle rundt oss, føles det enda sterkere i høytiden.

Når vi strever med tilværelsen, kan julen gjøre alt enda verre.

Slik er julen – og livet.

God jul!

Adm.dir og ansvarlig redaktør
Arne Henrik Vestreng