Informasjonsbladet til Aurskog-Høland kommune skriver om dette tilbudet i sitt siste nummer.

Jeg vil prøve gi det et mer konkret innhold fordi det er så mye mer enn romfasiliteter selv om det også er meget viktig.

Astrid som døde fra meg for et halvt år siden, var den første pasienten i dette tilbudet på Hemnes Sykehjem.

Vi ble tatt imot på en meget god måte.

Alle var inneforstått med hva vi hadde foran oss og hva vi måtte gjennom. I livets siste fase der sykdommen ble mer og mer brutal, hadde vi mennesker rundt oss som hele tiden var der for oss.

Vi opplevde ro og en verdig behandling, stell når det var behov for det 24 timer i døgnet, god kunnskap om smertebehandling, presisjon i arbeidet, tid til meg og øvrige pårørende, interesse i meg og mine behov og medfølelse slik at jeg kunne gråte uten å føle at det ble feil.

Det var hele tiden fokus på hvordan vi hadde det og hva de kunne gjøre for oss.

Vi følte på en måte trygghet rundt oss fordi hjelpen var der hele tiden.

De ansatte tok seg tid til å prate, lytte og bare sitte stille sammen med oss dag som natt.

Det ble en verdig avslutning på et godt liv.

Her ble det tenkt livskvalitet helt fram.

Det er de ansatte – menneskene i systemet – som gir innholdet i dette tilbudet med sin kompetanse, lokalkunnskap og menneskelige kvaliteter.

Alle ved Hemnes sykehjem gjorde en fantastisk jobb med oss.

Etter mange ukers opphold andre steder, ble det tross alt en positiv opplevelse å erfare at vi har et slikt tilbud og slike mennesker i lokalmiljøet vårt og i vår kommune.

Nå i ettertid opplever jeg fortsatt at de som hjalp Astrid og meg for et halvt år siden, spør meg om hvordan det går.

Det varmer selv om jeg ikke alltid har gode svar.

Jeg vil gjerne at så mange som mulig skal vite så mye som mulig om innholdet i dette tilbudet som er så utrulig viktig i en situasjon der det ikke lenger er noe vits i å ha fokus på selve sykdommen og medisinsk behandling av den.

Fokuset og innsatsen blir rettet mot det hele mennesket både når det gjelder pasienten og de pårørende.

Tusen takk til alle ved Hemnes sykehjem for det dere gjorde for oss i september 2008.

Trygve Simonsen